Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk
 
Utvekslingselever i Salla • Kalevala-markering • LærebokforfattereLivvisk-karelsk undervisningVepsiskundervisning • Finskundervisning • Kniplingbrodering • Aliona kniplingelev • Alina kniplingelev
suomeksi

Ernesti Haajanen

 film Ernesti

No hei alle sammen! Jeg heter Ernesti. Jeg bor nå på den andre sida av polarsirkelen, i Salla i finsk Lappland hvor jeg går på gymnaset. Etter gymnaset vil jeg gjerne studere i Finland. Jeg snakker enda ikke finsk så godt, men lærer hele tida. Forhåpentlig kan jeg en dag få finsk statsborgerskap, for jeg vil leve livet mitt i Finland.

Jeg er fra Petrozavodsk og kjenner at jeg er full av patriotisme.
– Russisk eller karelsk patriotisme?
– Først og fremst Petrozavodsk-patriotisme. Her er jeg født, dette er min by. Jeg forstår fremdeles ikke, hva som er min nasjonalitet. Er jeg russer, kareler eller hva?

Jeg er interessert i politikk. Sammen med en kompis ser jeg på forskjellige politiske videoer fra Russland. Neste år har vi presidentvalg og jeg har stemmerett. Den vil jeg bruke.

– Hvor har du ditt finske etternavn fra?
– Nå, jeg er av finsk slekt. Far snakker ikke finsk, men hans far kan litt og hans bestefar – altså min oldefar – kunne finsk godt. Fars slekt er fra Vasa, så jeg har litt vasablod i årene. Men etter den russiske revolusjonen flyttet oldefar fra Vasa til Vologod-området i Russland for å være med og bygge opp kommunismen og sosialismen. Som vi vet fra historien, mislyktes både han og alle de andre idealistene. Under krigen havnet oldefar i fengsel fordi han var finsk. Den tida var det et slikt system her i landet at hvis du ikke var etnisk russer, var du folkets fiende og havnet i fengsel. Alt det min oldefar hadde bygd opp, gikk tapt. Han hadde mange åkrer, han bygde en fabrikk, ja han deltok til og med i kirkebygging. Han mistet alt. Jeg har faktisk et håp om at jeg kan snu historien og vende tilbake til Finland.
– For alltid?
– Ja visst!

 

Milan Hokkanen

 film Milan

Hei! Jeg heter Milan og jeg er fra Petrozavodsk. Nå bor jeg i Salla og går på skole der. Salla er et lite sted i finsk Lappland, bortenfor polarsirkelen. Vi bor på internat og hver lørdag kan vi gå i badstu. Det er flott, men dessverre har vi ikke badsturis. I nærheten er det en stor skog som frister til skigåing. Å gå på skole i Salla er en interessant erfaring.
– Er finsk vanskelig?
– Nei, men det er mye å lære. Jeg kan både snakke og skrive finsk, men av og til forstår jeg ikke hva folk sier.

Etter gymnaset vil jeg søke meg inn på universitetet. Jeg vil flytte til Finland og jobbe der.
– Hvorfor?
– Jeg føler meg finsk.
– Er du av ingermanlands-slekt?
– Mie besteforeldre er ingermanlendinger og snakker finsk. Far kan ikke finsk, men også han er ingermanlending.

 

Jeg spurte guttene hvilke forskjeller de ser mellom Russland og Finland.

Ernesti:

I Finand er utdanningssystemet virkelig annerledes enn i Russland. I Finland er læreren ikke sjef, bare et instrument som vi kan bruke når vi lærer. Hvis du vil, kan du ta imot denne hjelpen. Hvis du ikke vil, kan du bare sitte der og vente på ... Tja, hva venter du på? Kanskje på et under? I Russland er læreren alltid en sjef som du må adlyde.

Jeg kan fortelle finnene at vi i Russland er litt mer sivilisert enn de er. I vårt språk er det mange lånord fra gammelgresk og latin, slik som f.eks. patriotisme og status. Finland var lenge isolert, derfor har finnene alltid sitt eget finske ord. Finnene er veldig vennlige, men innadvendte. Dette kaller engelskmennene for Deep inside.

Milan:

Du vet at når læreren kommer inn i klassa i Russland, reiser alle elevene seg og sier God dag lærer! Slik er vår hilsen til læreren. Men i Finland sitter alle elevene og ingen reiser seg når læreren kommer. Jeg synes det er litt merkelig, for finnene er det vel rart å se at vi reiser oss.

– Har læreren høyere status her enn i Finland?
– Javisst. I Russland nyter læreren stor respekt.

For finnene er small talk litt rart. Du kan spørre en finne hvordan det står til. Finnen svarer, men fortsetter ikke samtalen. Hans small talk er virkelig small.

 


Kalevala-feiring

Kalevaladagen – 28. februar – er alltid en viktig festdag på den finsk-ugriske skolen, som har navn etter Kalevalas «far» Elias Lönnrot. Kalevala er finnenes nasjonalepos og stammer fra Karelen.

I 2017 var jeg på skolen i skolen i februar-mars og fikk med mye av Kalevala-feiringa. Høydepunktet var den storslåtte forestillingen i festsalen 28.02. Videre besøkte jeg flere klasser hvor elevene holdt på med forskjellige Kalevala-temaer. Det var nye Kalevala-program fra redaksjonen for de nasjonale språk i Karelen TV, quiz om både Kalevala og Elias Lönnrot og enkle lysbildeframstillinger av de forskjellige personene i eposet.

2b MG 8401 TV to bilder 3b IMG 8403 TV program

Finsklærer Katja Semjonova er leder for avdelingen med finsk, karelsk og vepsisk språk. Hun forteller her om skolens langvarige feiring av Kalevala.

Skolens kalevalatradisjoner er sterke. Vi begynner feiringen på Kalevala-dagen, altså 28. februar og slutter på Agricola-dagen 09. april, som også er Lönnrots fødselsdag. Agricola kalles gjerne Det finske skriftspråkets grunnlegger.

Hvert år er det noe nytt på programmet. I år er det flere tegnekonkurranser. En heter Melodier fra Kalevala. Vi hadde formingskonkurransen Kalevala i verden. Så spiller vi kyykkä i gymtimene i alle klasser. Du vet, kyykkä er et gammelt karelsk ballspill.

Ellers er det forskjellige konkurranser – både spill og leker – om tema knyttet til litteratur og kultur. Barna blir kjent med karelsk mat og med karelsk broderi. En magisk reise inn i Kalevala er for 5. klassingene. Så har vi datatesten Kjenner du Kalevala? Barna leser kalevaladikt på vepsisk, karelsk eller finsk og gjerne også engelsk og russisk. Det er konkurranse om å lage plakater og i å holde Power-Point-foredrag. Et tema kan være Jeg og den finskugriske verden. Høydepunktet er et arrangement på de nasjonale minoritetenes bibliotek. Her deltar noen av våre elever. Ellers er vi aktivt med på Kalevala-arrangement i regi av både byen Petrozavodsk og republikken Karelen. Kalevala er det viktigste for oss, men vi vil at våre elever også blir kjent med andre folkegruppers nasjonalepos.

 


 

Velkommen du også til Lönnrot-skolen eller den finskugriske skolen i Petroskoi. Se også finsk web

 

 

   

1. klasse har dessverre bare en time finsk i uka, men jammen er det effektiv undervisning! Lærer Larissa Fedorets kan kunsten.

 

Ved lek lærer man fort finsk, også i 6. klasse. Det vet lærer Katja Semjonova.

   
I den karelske republikk produseres lærebøker i karelsk og vepsisk på løpende bånd. Lærerne ved den finsk-ugriske , lærer i skolen er med i dette arbeidet. Til venstre Svetlana Kondratjeva, lærer i livvi-karelsk og til høyre Jelena Pankratjeva, lærer i nord-karelsk.
   
   

 

Nadja Petrova, lærer i vepsisk.


 

Petroskoi er hovedstaden i den karelske republikken. Byen ligger på vestsida av Ongea-sjøen. Den finsk-ugriske skolen har i 2008 770 elever. Alle elevene leser et finsk-ugrisk språk. De fleste elevene er fra familier hvor man snakker eller har snakket karelsk, vepsisk eller finsk. Elevene leser kvitsjøkarelsk, livvi eller vepsisk fra 1. klasse og finsk fra 3. klasse. Alle leser russisk og de kan velge fransk eller engelsk. Vepsiskelevene utgjør den minste gruppa, finsk­elevene den største. Viktige fag er også dans og musikk. På fritida driver mange elever med folklore.
Den finskugriske skolen - en mangespråklig skole. Alle skilt er på fire eller fem språk. Foto: Bente Imerslund

Livvisk-lærer Svetlana Kondratjeva forteller om skolen 
Den finsk-ugriske skolen ble grunnlagt i 1994. Dette er den første skolen hvor barna leser begge variantene av det karelske språket, og i tillegg vepsisk eller finsk. Barna kommer fra familier hvor foreldrene snakker karelsk, finsk eller vepsisk. Jeg er livver, jeg snakker karelsk og forstår finsk.

Mitt eget morsmål er livvi og i min familie snakker vi livvi.

livvin kielen  luokka
11. klasse livvikarelsk i oktober 2008. Lærer: Svetlana Kondratjeva. Foto: Santeri Larionov

I 2001 fikk vår skole navnet Elias Lönnrot-skolen. Elevene våre kan språk, de danser og de fordyper seg i karelsk kultur. Karelske og vepsiske barn begynner med finsk i 3. klasse, engelsk i femte, senere fransk eller tysk. Gruppene er ikke store. I den vepsiske språkgruppa kan det være fem elever, i de karelske gruppene 10-15. Finskgruppene er de største, de kan ha 25-28 elever.

Vil du se omtrent samme teksten på språket livvi ~ aunus?

 

Svetlana Kondratjeva, lærer i livvi-karelsk med elevene Svetlana Petrova, Ilja Smisnjuk oga Liza Mastakova. I den finske weben leser disse tre elevene en tekst fra den livvi-karelske avisa Oma Mua. 200 av elevene på skolen leser karelsk. Foto: Bente Imerslund.

Ilya Sakevitch leser livvi-karelsk i 11. klasse. Her funderer han på hvordan verbet syvvä skal bøyes. Foto: Bente Imerslund
Vepsiskundervisning


Vepsisklærer Nadja Kukojeva med sin 5. klasse. 50 av elevene på skolen leser vepsisk. Foto: Bente Imerslund.

Vepsisklærer Nadja forteller om sin egen bakgrunn. Hun snakker vepsisk og  Anthonina Potachina fungerer som tolk til og fra finsk. Bente Imerslund gjorde  intervjuet med vepsisklærer og elever i oktober 2008.

Vepsiskelevene Nastja og Bogdan

Vepsisklærer Nadja

  • På den finsk-ugriske skolen i Petroskoi leser elevene finsk, livvi-karelsk og vepsisk. Her har vi vepsisklæreren, og nå studerer du finsk, ikke sant?
  • Jo, nå studerer jeg finsk, men jeg vil gjerne snakke vepsisk.
  • Vil du snakke vepsisk nå?
  • Ja, jeg vil snakke vepsisk.
  • Da får Anthonina være tolk for oss..
  • Kan du fortelle litt om din vepsiske bakgrunn?
  • (Anthonina lager grovoversettelser på finsk – etter hukommelsen.)
  • Nadja er fra Leningrad-området, hennes mor og far er vepsere og besteforeldrene er også vepsere og snakker vepsisk hjemme. Også Nadja snakket vepsisk med foreldrene og besteforeldrene. Etter skolen flyttet hun til Petroskoi, begynte på universitetet for å lære vepsisk. Nå er hun glad fordi hun selv kan undervise vepsiske barn i vepsisk.
  • Finnes det nå mange vepsere i verden - og hvor bor de?
  • Det er ca 8 000 vepsere. De bor i Petroskoi, i Karelen rundt Petroskoi, ved Onegasjøen, i Leningrad- og Vologdi-områdene. Det er også vepsere andre steder i Russland og i utlandet.
  • Hvor mye vepsisk-undervisning er det på denne skolen?
  • På skolen vår ert det nå 50 elever som leser vepsisk. Det finnes vepsere som ikke vil lære vepsisk, men det finnes også sigøynere, russere og finske karelere som vil lære vepsisk. Det er interessant og fint når et folk vil lære språket til et annet folk.
  • Flott! Nadja, kan du si litt om det vepsiske språkets framtid – om dets skjebne – litt perspektiv.
  • Det kommer an på menneskene selv. Hvis de vil utvikle sitt eget språk, da har det en framtid. Og så, hvis Staten også hjelper til med å utvikle vepsisk språk, da kan det se lovende ut.
  • Hva heter tolken?
  • Patachina Antonina. Jeg er vararektor og også geografilærer. Jeg er kareler og har studert finsk, men jeg liker det vepsiske språket.
  • Men det ser ut til at du forstår vepsisk godt, selv om du ikke er vepser.
  • Jeg tenker at alle de finskugriske språkene er en familie og alt er klart. og når det er en slektning – du forstår alltid slektninger og det er fint, det blir som en gruppe.
  • Innimellom bruker du russisk, men du forstår forbausende mye vepsisk. Tusen takk til både tolk og vepsisklærer!


To vepsiskelever
  • På den finsk-ugriske skolen er jeg i ei vepsisk-klasse, 11. klasse. Hvem er du?
  • Jeg heter Nastja.
  • Etternavn?
  • Nastja Konotschenko.
  • Hvor gammel er du?
  • Jeg er 16 år.
  • Nastja, hva driver du med på fritida?
  • På fritida spaserer jeg med venner i byen, jeg er med i en sangklubb, spiller piano og leser bøker.
  • Leser du vepsiske bøker?
  • Ja.
  • Si navnet på noen vepsiske forfattere!
  • jeg kan nevne Nikolai Abramov og Alevtina Andreeva
  • Har du vært i Finland?
  • Ja, to ganger.
  • Hvor?
  • Jeg var i Joensuu, Helsingfors, Somero og ...
  • Bra! Har du slektninger i Finland?
  • Ja, det har jeg. I Somero. Der bor bestemors søster.
  • Du leser vepsisk språk. Er du selv vepser?
  • Jeg er vepser.
  • Er både mor og far vepsere?
  • Mor er vepser, mens far er russer.
  • Hvorfra har du det ukrainske etternavnet Konoschenko?
  • Farfar var ukrainer.
  • Har du vært i Ukraina?
  • Nei.
  • Har du lyst til å dra dit?
  • Ja, det har jeg.
  • Har du vært i Norge?
  • Nei, men jeg vil dit.
  • Fint! Velkommen!
     
  • Hva heter denne unge mannen?
  • Jeg heter Bogdan.
  • Hvor gammel er du Bogdan?
  • Jeg er 17 år.
  • Også du har et slikt ukrainsk etternavn. Hvor kommer det fra?
  • Min far er ukrainer. Hans foreldre kom fra Ukraina.
  • Bra, og navnet er altså Gluschenko?
  • Etternavnet mitt er Gluschenko fordi far er ukrainer.
  • Bogdan, hva driver du med på fritida?
  • Jeg svømmer, spaserer i byen, leser klassikere og spiller kantele.
  • Aha, interessant, du spiller kantele. Har du gjort det i mange år?
  • I syv år.
  • Flott! jeg skulle gjerne hørt deg spille. Nå, hvilke klassikere leser du, for eksempel.
  • For eksempel Dostojevski ja Puschkin.
  • Aha, du liker Puschkins dikta?
  • Ja, dem liker jeg.
  • Bogdan, hvilken vepsisk landsby kommer familien din fra?
  • Familien min kommer fra Matvejanselkä ved Onegasjøen.  
  • Det er altså en vepsisk landsby?
  • Javisst.
  • Her i Karelia?
  • Ja, i Karelen.
  • Takk til deg Bogdan Gluschenko og til deg Nastja Konoschenko
Finskundervisning
Elina Meier, elev i finsk
Jeg er født i 1988. Mor er ingermanlending fra Petroskoi, men hun snakker ikke finsk. Far er russer. Finsk har jeg lest i 10 år og jeg synes alle mennesker burde kunne et fremmedspråk. Finland er nabolandet vårt og vi har mye kontakt med Finland. I fritida synger jeg i Ingermanland-koret.og selv var jeg i 2002 i Norge med koret. Vi var i Torsken på Senja og også på Finnsnes. I år var vi på turné i Finland, bl.a. i Kuopio. Jeg er også med i Toive-gruppa, som er Petroskoi Universitets dans- og sanggruppe.
Jeg driver og lager kniplinger, det lærte jeg av bestemor og på skolen har jeg hatt faget i 10 år. Det er vanskelig og tar mye tid, men jeg liker det. Bestemor solgte noen av mine kniplingsarbeid i Norge, da hun var der med Norge-foreningen i Petroskoi. Kniplingene mine har vært på en internasjonal utstilling i Helsingfors.
Nadja (til venstre) og Elina

Nadja Mošina, elev i vepsisk

Jeg er født i 1987. Far er russer og mor vepser. Mor kan vepsisk, men vi snakker det ikke hjemme.

Bare på skolen lærer jeg det. I Petroskoi er det ikke mange vepsere, men likevel finnes det egen kulturgruppe. Vepsisk språk snakkes i områdene Leningrad, Vologodskaja og Karelen. Vepsernes sentrum er Soutjärvi.

I fritida lager jeg kniplinger, slik Elina gjør. Også mine kniplingsarbeid har vært i Helsingfors, på en internasjonal utstilling. I tillegg til kniplingsarbeid driver jeg med idrett, jeg spiller kurvball og trener karate. På skolens Akademi kan man lære ting som man trenger når man vil inn på universitetet. På Akademiet leser jeg historie. Jeg vil inn på universitetet og studere til jurist.

Nadja (til venstre) og Elina med noen av sine kniplingsarbeider. Begge jentenes kniplinger har vært i Helsingfors, på en internasjonal utstilling. Foto: Bente Imerslund

Vil du vite mer om de nasjonale språkene i republikken Karelia? Klikk her!
De østersjøfinske språkene - den nordlige gruppa, Språkkartet, De karelske språkene i Karelen

Vepsisk dukketeater
Vepsisk dukketeater. Foto: Bente Imerslund

Daša Kuznetsova,
elev i kvitsjøkarelsk 

Daša Kuznetsova

Jeg er født i 1987. Jeg leser kvitsjøkarelsk. Bestefar er fra Prääsä-området, fra landsbyen Salmi. Mors morsmål var kvitsjøkarelsk, og hun studerte det på universitetet, men nå er mor død. Jeg vil lære mine forfedres språk.

I fritida spiller jeg kantele og før har jeg spilt piano. Det er også koselig å synge. jeg synger karelske og russiske sanger. Kanskje forstår du denne kvitsjøkarelske setningen: ”...”. For sikkerhets skyld oversetter jeg den for deg: "Jeg synes man må kjenne sitt eget språk og gjøre ære på det, derfor leser jeg karelsk".

Daša Kuznetsova med sin kantele.
Bildet er utlånt fra Daša.
 

Anni Karpova, elev i livvisk språk 
Faren min er kareler og på skolen leser jeg livvi. Det snakker jeg bare på skolen og på skolens Akademi, hvor jeg studerer i ferien. På Akademiet lærer jeg ting som jeg trenger når jeg skal søke på universitetet, f.eks. karelsk språk, historie og geografi.

I fritida studerer jeg billedkunst på kunstskolen. Jeg har laget et bilde - en kollasj, hvor jeg har kombinert maling og søm. Jeg har brukt forskjellige materialer. Bildet forestiller et gammelt karelsk hus, husbonden, kona og husets hovedvokter. Bildet laget jeg hjemme og forærte det så til skolen min, nå er det på skolebiblioteket. Det har vært på utstilling. Mange bilder har jeg også gitt til venner og lærere og noen dukker har jeg solgt. Jeg synger og danser folkedans i Iloine-gruppa og driver med Taekwon-Do. Jeg vil gjerne bli barnelege.

Anni og hennes kunstverk. Foto: Bente Imerslund

Oleg Sergejev, elev i livvisk språk
Bestefar er fra Prääsä-området og bestemor fra Aunus-området. Bestefar kom fra landsbyen Kinelahti, bestemor fra landsbyen Harakkumägi. Da bestefar og bestemor giftet seg, slo de seg ned i Kinelahti. Jeg er ofte der og hjelper bestemor med forskjellig arbeid. Om sommeren slår jeg høy. I Kinelahti har jeg venner som jeg tilbringer fritida med. Om sommeren er jeg sammen med vennene mine og fisker, går på bær- og sopptur. Jeg bader i "svartbad" eller røykbadstu.

Sist vinter var jeg med på en konferanse her i byen. Der var det også en konkurranse hvor jeg fortalte om hvordan man skal bygge et tradisjonelt karelsk hus. Jeg ble glad da jeg fikk tredjepremie i min gruppe.

Nå går jeg i 9. klasse og hele skoletida har jeg lest livvi. Det er mitt morsmål og alle slektningene mine snakker det. Jeg bor i Karelen og her må man selvfølgelig kunne landets språk. Finsk har jeg lest i 7 år. Av og til leser jeg dikt for folk.

Oleg Sergejev
Oleg liker både katter og bading. Bildet er utlånt fra Oleg.

Livvisklærer Svetlana Kondratjeva forteller om skolen på livvi ~ aunus-karelsk

Suomalais-ugrilaine škola algai ruadamah vuonnu 1994. Tulien vuon täuduu 10 vuottu. Tämä on ezmaine škola kus lapset opastetah karjalan kieldu (kaksi murrehtu: vienan karjala da livvin), vepsän kieldu, da suomen kieldu. Lapset ollah perehispäi, kus vahnemat paistah omal kielel – karjalan, vepsän, suomen – vai ei kaikin, ollahgi venläzet perehet. Minä olen livvin karjalaine, pagizen karjalan kielel, ellendängi suomen kielen. Tuatto da muamo, buabat, died’oit oldih karjalaizet.

Vuvvennu 2001 meijän školal annettiih Elias Lönnrotin nimi. Meijän školas lapset tietän kielet, tansit da Karjalan kultuuran. Karjalazet da vepsälazet lapset 3. luokaspäi vie opastetah suomen kieldu, 5. luokaspäi - englandin kieldu, da voigi ranskan kieldu, da saksan kieldu opastua. Kluasat ei olla suuret. Konzu lapset mennäh karjalan, vepsän da suomen kielen urokoil, huö jagavutah pienih ruhmih (joukkoloih).

Minun oma kieli – livvin kieli (murdeh). Minun perehes puhutah karjalan kielel (livvin murdehel), se on muaman kieli.

Vologda-kniplinger. Noen barn på skolen har kniplingsarbeid på timeplanen alle skoleårene. Foto og filmer: Bente Imerslund.

Kniplingsarbeid
Kniplingsarbeid læres helt fra 1. klasse. Lærer Natalia Okuneva med noen av sine elever i 2003.

 

Alle gode ting er tre. I mai 2013 traff finsk.no enda en gang kniplingjenta Aliona. Hun er med på et bilde fra 2003 og en film fra 2008. Hun har holdt på med kniplingarbeid i ti år og har lest finsk like lenge.

 

Den må tidlig krøkes ...

I mai 2013 tenkte nok Alina Gusarova: Skal hun filme meg enda en gang? Det gjorde hun jo for fem år siden. Alina har hatt kniplingarbeid på timeplanen i syv år.

Guttene lager maskuline mønstre!

 

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen!


 Snart er jeg halvferdig ....

 Hyggelig steming i kniplingarbeid-timene

Noen av elevenes arbeider.

Se også intervju lenger oppe med finskeleven Elina Meier og vepsiskeleven Nadja Mošina om deres mange års erfaring med kniplingsarbeid på skolen.

De vepsiske kvinnene var kjent for sine kniplingsarbeid. Vologda-kniplinger står gjerne på listen over fine souvenirer å ta med seg hjem fra Russland.

De samme to jentene som sto nærmest læreren fem år senere, i oktober 2008.


Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no