Navneforskning i Karelen

I en samtale med navneforsker Irma Mullonen i mars 2017 ba Bente Imerslund henne fortelle litt om hva som har skjedd på hennes forskningsområde de siste årene. Mullonen er professor ved Institutt for språk, litteratur og historie.

Irma Mullonen peker mot Onegasjøen.

Vi har ferdigstilt et prosjekt hvor vi undersøkte mønsteret i hvordan stedsnavn har blitt til og utviklet seg. Navnene oppstår ikke uten videre, men etter et mønster.

Navn på vassdrag

Vi undersøkte navn omkring vassdrag, særlig innsjøer, nes, viker og øyer. Deretter plassert vi navnene på kartet, slik at man alltid kan sjekke hvordan terrenget ser ut. Hvis det for eksempel er en rund innsjø, ser man på kartet hvordan navnet passer til terrengformasjonen. Vi fant at de runde innsjøene i Karelen kalles på forskjellige måter.

En innsjø har ikke alltid jevne strender, de kan være krokete og ujevne. Det viste seg at metaforer, billedlige uttrykk er populære, særlig på sjøer med ujevn form. Vi fant mange artige navn. Hvis innsjøen for eksempel er formet som ei bukse, kan den kalles Puksu-järvi i Nord-Karelen, Kaatio-järvi i Søndre Karelen. Både puksu og kaatio betyr ‘bukse’.

Tabuord

Mange navn er knyttet til navn på kjønnsorganer eller rumpe. Det lille tjernet Syvä-perse (‘Dyp rumpe’) i Aunus-Karelen ligger dypt nede i terrenget mellom to berg. Noen nes eller andre utstikkende formasjoner har navn etter mannens kjønnsorgan, brilli på karelsk. Formen innbyr alltid til å lage slike navn.

Arbeidet med kartsamling over stedsnavn i Karelen pågår.

Prosjektet med kartsamling for stedsnavn er langvarig. Materialet er uuttømmelig og vi har holdt på i mange år. Vi kartlegger mønstrene for forskjellige navnetyper. Så setter vi navnene på kartet og analyserer utstrekningen av forskjellige navnetyper. Vi har kommet langt, men arbeidet er ennå ikke klart for publisering.

Karelske stedsnavn og personnavn

Utenom dette hadde vi et navneprosjekt ledet av kvitsjøkareleren Denis Kuzmin. Jeg var veileder. Han forsket på både personnavn og stedsnavn i Karelen. For noen år siden tok han på Universitetet i Helsingfors doktorgraden med et arbeid om geografisk utbredelse av stedsnavn i Kvitsjøkarelen. Kuzmins arbeid bygger på kartverket som viser utbredelsen av stedsnavnene. Kuzmin forsker nå på karelske personnavn med kristent opphav. Av for eksempel det bibelske navnet Johannes – russisk Ivan – har han funnet nesten hundre varianter i karelske dialekter. 

Vepsiske personnavn som nå er bevart i stedsnavn.

Jeg jobbet et års tid med et prosjekt om vepsiske tilnavn eller kallenavn om du vil. Blant disse er også gamle førkristne navn som ikke er bevart som personnavn. Vi finner rester av dem i stedsnavn. De navnene jeg har forsket på, er mest negative. 

Et eksempel: En vepsisk familie har et etternavn som høres russisk ut, men navnet har vepsisk opphav, fra et ord som betyr oinas (‘bukk, vær’). Etternavnet kommer ikke nødvendigvis rett fra dyrenavnet, men fra et personnavn. En person kunne kalles oinas hvis han hadde dårlige egenskaper. Kanskje var han litt primitiv eller enkel, aggressiv. Folk husker ikke lenger det mennesket som navnet først ble brukt om og vet kanskje heller ikke betydningen av ordet. Likevel lever navnet videre i familienavn og stedsnavn. Vi har mange eksempler på at slike gamle utnavn lever videre.

Fjernsynsprogram om slektsnavn og personnavn

Her i Karelen har vi en gang i måneden et fjernsynsprogram finsk og på karelsk, og det ligger også på internett. Der spør folk om opprinnelsen til både slektsnavn og personnavn. Om navnet stammer fra for eksempel benevnelse på kjønnsorgan, må jeg uttrykke meg diplomatisk og ikke si noe som kan såre de intetanende bærerne av et slikt navn. Jeg prøver å si at her er det ikke noe negativt. Det kan ha vært noe mytologisk innhold eller det har vært et kjælenavn. Dere i Vesten ser kanskje litt mer frimodig på dette enn vi gjør.