Hei. Jeg oppdaget tilfeldigvis disse sidene og det er virkelig fint at dere har så flott stoff her. Selv er jeg finne, født i Helsingfors, men jeg gikk grunnskolen i Båtsfjord. Derfor regner jeg meg fremdeles som litt norsk også. Jeg bodde der i Finnmark i 1977-1988. Så flyttet jeg tilbake til Finland, og her tok jeg studenteksamen og utdannet meg til merkonom og ungdomsleder (på helt finskspråklige skoler). Jeg leste en artikkel på finsk.no som fortalte om hvordan man i sin tid ”tvangsfornorsket” finnene.
Min historie er litt forskjellig. Men i begynnelsen var det selvfølgelig vanskelig for meg å lære norsk, hvem ville ikke ha problem med å lære et helt nytt språk? Jeg hadde ikke bodd så lenge i Norge før jeg begynte i 1. klasse. Folk fra skolen ba mor om å snakke norsk til meg hjemme, slik at jeg skulle lære språket fortere. Heldigvis gikk ikke mor med på det, men sa rett ut at la jenta får snakke norsk på skolen og ute, hjemme snakker vi finsk. Slik ble det, jeg lærte norsk og hjemme snakket vi finsk. Jeg lærte å snakke norsk bedre når jeg fikk lære det av nordmenn. I ungdomsskolen ble det noen finsktimer, jeg tror læreboka var ei morsmålsbok for 8. klasse. Den tida satset man ikke mye på finskundervisning.
Jeg satte mange grå hår i hodet på læreren min da jeg begynte på videregående i Finland.
Å snakke og lese finsk har alltid gått bra, men å skrive har vært en utfordring. Nå vil jeg gjerne sende en hilsen til alle dere som bodde/bor der ved Ishavet. Lær barna deres begge språkene, det vil de sikkert ha nytte av i framtida. Og om dere ikke vet hvordan dere skal begynne, kan dere jo for eksempel synge på det andre språket. Gjør bare ikke den feilen at dere lar være å snakker morsmålet finsk til barna.Norsk kan de lære andre steder. Og forresten, hvis en finne som selv ikke kan godt norsk skal lære det til barna sine, da kommer barna til å uttale y-bokstaven som finne gjør det. (Oversatt fra finsk til norsk av red.)
