Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk

Skriv innlegg
 

Captcha Image


Rønnaug Ryssdal: Finnmark fylkesbibliotek, Vadsø

Det er eit godt og nyttig tiltak å samle ressursar om finsk og kvensk språk og kultur i Noreg og utanfor Noreg på ei side. Ikkje minst ser det ut til at sida er oppdatert og til å stole på. Eg vonar derfor at www.finsk.no er komen for å bli!

Litt reklame for min eigen institusjon: Finnmark fylkesbibliotek har nasjonalt ansvar for innkjøp og formidling av finsk litteratur til alle som bur i Noreg. Vi kjøper sjølvsagt også inn kvensk litteratur og ein del litteratur på meänkieli. Samlinga omfattar bøker, lydbøker, film og musikk for barn og vaksne. I spesialsamlinga Finmarksbiblioteket (oppretta 1892) har vi historisk stoff om finsk og kvensk kultur på Nordkalotten i form av litteratur, fotografi og privatarkivmateriale. Til dømes har presten og språkforskaren Johan Beronka donert si store samling av vitskapleg litteratur til Finmarksbiblioteket. Meir om Finnmark fylkesbibliotek: klikk på lenke i høgre marg. Biblioteket er til for alle - ta kontakt om du har spørsmål eller ønskjer å låne frå samlinga! 


mandag 21. februar 2011
Anne-Grethe Hermansen: Breivika videregående skole

Vi fikk presentert www.finsk.no på Medier-og kommunikasjonslinja ved Breivika vgs på fredags morgen, og fant dette både interessant, underholdende og spennende. Her var det mye om våre nære naboer og venner vi ikke visste fra før.

En liten presentasjon av besøket er også lagt ut på skolens hjemmesider på http://breivika.vgs.no/Forside/Nyheter/tabid/927/ArticleId/1744/Sprakbesok-1744.aspx

Takk for besøket, det var koselig og lærerikt!


mandag 21. februar 2011
Anja Christensen: Kronebutikken i Sørkjosen

Finsk.no er et kjempeflott nettsted, som jeg anbefaler alle å ta en titt på. Artiklene om tjærebrenning er lærerike. Håper virkelig noen flere unge sjeler der ute, får lyst å lære det gamle håndtverket før det dør ut.Stå på Lasse Ørnebakk!

Tjære er mitt favoritt universalmiddel. Det lukter himmelsk, og jeg bruker det i såpe, salver og til å rense lufta. Ha litt tjære stående på ovnen, så unngår du forkjølelse. Ellers er tjære kløestillende,sårhelende, og kan hjelpe mot eksem. Effektivt myggmiddel er det også.

Litt reklame på tampen, Kronebutikken ønsker å være et møtepunkt for det kvenske/finske, samiske og norske. Foruten tjæresåpe, får du også flotte" Mie olen äkte kvääni!"(jeg er en ekte kven) t-skjorter hos oss.

Hilsen Anja 


torsdag 17. februar 2011
aleksander: Tromsø

Torsdag 17. februar hadde jeg besøk av Bente Imerslund i min klasse ved kvaløya videregående skole. tusen takk for et hyggelig besøk 


torsdag 17. februar 2011
Olav Martin Olsen: Storslett, Nordreisa

Torsdag 3. februar hadde jeg besøk av Bente Imerslund i min norskklasse ved Nordreisa videregående skole. Hun var invitert for å snakke om finsk/kvensk språk og kultur i Norge , med vekt på Nord-Troms-regionen. Foredraget inngikk i et emne om talemål og identitet. Bente kunne øse av sin kunnskap om finsk i Nordreisa og andre deler av landet. Og ikke minst kunne hun lose oss igjennom deler av det rikholdige materialet hun har samla på finsk.no. Her ligger det mye stoff som kan brukes i norsk og i andre fag, både om lokale og internasjonale forhold. God respons fra elevene. Takk til deg, Bente!


onsdag 16. februar 2011
Arne M Kristiansen: Storslett

Jeg er for kort tid siden  blitt gjort oppmerksom på denne nettsiden. Har nå gått gjennom det meste av innholdet, og finner mange interessante og lærerike artikler. Denne siden blir nå lagt inn under favoritter, og vil bli brukt oftere.

                                                   AMKristiansen


onsdag 16. februar 2011
Arne M Kristiansen: Storslett

Foredrag for elevene i 9b ved Storslett skole.

Må få takke Bente Imerslund for tre interessante timer med innføring i gammel lokal kultur og familiehistorie.

Et tjuetall elever fulgte timene, og da det ble tid til selv å "forske" litt i slektshistorie, var det mange som valgte bort friminuttet. Alt arbeidet med ei tjæremile var dokumentert med bildeserie, og dette var en vekker for mange med tanke på tidligere generasjoners fysiske slit. Interessen ble vakt, og tiden vil vise om nye "tjærekvener" ble født...

                                                  Igjen, takk skal du ha ,Bente.


onsdag 16. februar 2011
Pål Halvor: Nordreisa

Fine sider! Ante ikke at det fantes denne type informasjon om vår egen kulturhistorie, spesielt morro med intervjuene. Regner med å bruke sidene mer i framtidasmiley


onsdag 16. februar 2011
Olav Rokne Erichsen, geografilærer: Nordreisa

Finsk.no er særdeles velegnet i geografiundervisningen i videregående skole - faget skal "stimulere til å sjå samanhengar mellom produksjon og forbruk og drøfte konsekvensar som areal- og ressursbruk har på miljøet og ei berekraftig utvikling", som det heter i læreplanens formålsparagraf. Under kompetansemålet
"Ressursar og næringsverksemd" heter det at elevene skal
  •gje døme på og samanlikne ulike former for arealbruk i Noreg
  •drøfte miljøkonsekvensar i norske og samiske samfunn av bruk og           inngrep i naturområde
  •gje døme på korleis ein har utnytta ressursane i Noreg og drøfte    korleis endringar i næringsstrukturen har påverka lokalisering og    busetnadsmønster...
Relevant utover lokal tilpasning - med andre ord!
 

 


lørdag 12. februar 2011
Harald Elvebakken: Oksfjord i Nordreisa

Hei! Ser at finsk.no har fått mye stoff om tjærebrenning i Kvænangen og i Porsanger. Jeg bor i Oksfjorden i Nordreisa, og kan fortelle om tjærebrenning også i dette området.
Dalen oppover fra Oksfjordvannet hadde et samisk navn, som betydde "Storskogdalen", og elva oppover til Vaddas hadde og samisk navn som betydde "Tømmerelva". Kvensk bosetning oppe ved vannet var det særlig på Vassbotten. Det var vel den gården som brukte finsk som dagligspråk. Det ble ikke fast bosetning i Oksfjorddalen før på midten av 1800- tallet. Furuskogen har nok i århundreder i hovedsak vært brukt til båtbygging. Kilder fra ca år 1400 sier at det ble bygget båter i Oksfjord som kunne romme opptil 15 000 kg. Ellers ble dalen brukt til utmarksslåtte, og fra slutten av 1800 ble det brent tjære. Det er kjent rundt om 20 milebunner. Tror det i hovedsak var folk fra Nordreisadalen som stod for det arbeidet. Har ikke funnet kilder som sier at det var folk her fra fjorden som hadde milene. Det er ikke kjente finske stedsnavn oppe i dalen. Oksfjord var ei av de gamle samebygder, og det var som oftest med inngifte at folk utenfra fikk komme inn og få delta i felles utnytting av de gaver naturen gav. Hilsen Harald Elvebakken


mandag 07. februar 2011
 
Powered by Phoca Guestbook
Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no