Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
Lytt til innledningen suomeksi norsk

Skriv innlegg
 

Captcha Image


Irene Andreassen: Alattio/Áltá/Alta
Nettstedet www.finsk.no
 
Nettstedet www.finsk.no er en svært viktig og genuin ressurs. Her er stoff om de østersjøfinske minoritetenes språk og kultur, inkludert kvensk og finsk i Norge, og om andre slektsspråk og -kulturer i nære naboland i Barentsregionen og i land lenger unna oss, for eksempel Ungarn. Nettstedet utvider derfor vår horisont når det gjelder å få innsikt både i den tidligere historia og i dagens situasjon for slektsminoriteter. Stoffet er i utgangspunktet tenkt for elever og ungdom som lærer et minoritetsspråk, men nettsida er i høyeste grad også aktuell for den allment interesserte, for lærere på jakt etter læremiddel og for forskere. Nettstedet er en kilde å øse av, og brukere av sida bor i mange land. Det er, så vidt jeg vet, ingen andre nettsteder med en slik allsidighet i forhold til temaene. Når drift av sida nå er stoppet opp pga. ressursmangel, så er vi mange som synes det er uhørt og uforståelig. Vi stiller oss også spørsmålet om hvilken vurdering som ligger bak ”frysing” av nettstedet. I år er det gitt økte ressurser fra de sentrale myndighetene til arbeidet med kvensk språk og kultur. Nettstedet www.finsk.no fortjener offentlig støtte på lik linje med nåværende institusjoner og kommende institusjoner som har som mål å utvikle og dokumentere kvensk språk og kultur.
 
 
Irene Andreassen
seniorrådgiver i Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus
førsteamanuensis II i finsk og kvensk, Universitetet i Tromsø 
 

fredag 03. juli 2009
Anzhela Atayan: Petrozavodsk

Данный сайт очень информативен, здесь рассматриваются темы,которым, к сожалению, уделяется не так много внимания, именно в этом заключается его главная ценность!

Denne hjemmesiden er veldig informativ, og her snakker man om temaer som dessverre ikke får så mye oppmerksomhet, og det er det som utgjør sidens største verdi. (Oversatt av Nina Bistrova, Latvia)


torsdag 02. juli 2009
Maria Zhuravleva: Petrozavodsk, Russia

Этот ресурс очень интересен! Спасибо!

(Dette er en veldig interessant ressurs! Takk! Oversatt av red.)


mandag 29. juni 2009
Mona Mörtlund: Luleå

Jag tror att många människor skulle ha glädje av att upptäcka finsk.no-sidan.Här får man både kunskap om de finsk-ugriska grupperna och också en känsla av att vi alla hör samman, vi som på olika sätt (men ändå så lika!), talar det här tungomålet som ligger oss så varmt om hjärtat, och som också förenas av så mycket; bastubad, sångtraditioner, laestadianismen...Jag önskar att det hade funnits något liknanade när jag själv växte upp i Tornedalen på 60-talet. Då, när man ännu kände sig som en så udda person, man hörde inte riktigt hemma någonstans, inte var man svensk, men inte heller Finlandsfinsk. Att hitta sin språkliga och kulturella identitet tog många år, den processen går mycket snabbare idag och finsk.no kan verkligen bidra till detta på ett positivt sätt. Finsk.no är en rik källa att ösa ur och ger ständigt påfyllning i "identitetsskapandet". En eloge till Bente Imerslund för hennes idoga arbete med att synliggöra den finsk-ugriska kulturen både för oss som är en del av den och för alla andra som intresserar sig för den. Jag hoppas verkligen att det kommer att lösa sig med finansieringen så sidan får fortleva.

Mona Mörtlund, författare, Tornedalen


torsdag 25. juni 2009
Ole Lindquist: Dalvík, Nord-Island

Jeg hører til dem, der er interesseret i østersøfinske sprog og specielt deres nuværende situation og fremtid i nordvest Rusland, og er facineret af jeres netsted www.finsk.no.  Det har en interessant vinkling og er således et vigtigt supplement til anden information, der tenderer til at være mere linguistisk eller politisk orienteret.

Det er også klart at netstedet hjælper til at udvikle kontaterne til den Karelske Republik til gavn for hele regionen.  Jeg får f.eks. også en masse gode ideer fra netstedet for mine kommende besøg i den Karelske Republik.

Forhåbentlig får I financielle midler til at holde netstedet i live og udvikle det!

Venlige hilsener Ole Lindquist

 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dr. Ole Lindquist
Brimnesbraut 17
IS-620 Dalvík
Island

E-post:  olel@hi.is


tirsdag 23. juni 2009
Hanne Elin Utvik: Alta

Når jeg i den siste tiden har åpnet hjemmesiden finsk.no for å se etter om det er lagt ut nytt materiale, er jeg blitt møtt med beskjeden om at det ikke er bevilget midler til drift av siden i 2009 og at drifting og utvikling av sidene derfor er stanset opp. - Det synes jeg er leitt. Etter det jeg har forstått av tidligere innlegg i gjesteboka, er sidene til nytte og glede for mange. I tillegg til at de kan benyttes her til lands til undervisningsformål , finnes det ganske mange lesere også utenfor landets grenser - noe som kan være med på å utvikle kontakter, ikke minst mellom minoritetsungdom særlig på Nordkalotten og i Barentsregionen. Jeg håper derfor at bevilgende myndigheter ser verdien av dette arbeidet og støtter opp om det, slik at vi igjen kan få oppdaterte nyheter, nytt kulturstoff oa. på sidene. 

I tillegg til å kunne lese om finsk-ugriske minoriteter som for eksempel kvener, andre finskættede minoriteter, karelere, vepsere og ingermanlendinger i historiske kilder, har det vært spennende å kunne gå inn på finsk.no og få innblikk i også dagens virkelighet for disse gruppene, både gjennom tekster, lydopptak, bildefremvisning og filmmateriale. - Det er også fint at siden har lenker til andre aktuelle sider.

Redaktøren av sidene og hennes tekniske medarbeidere har etter min mening nedlagt et stort og nyttig arbeid, som jeg håper de kan fortsette med!

vennlig hilsen Hanne Elin Utvik, Alta.  


fredag 19. juni 2009
Leena Pedersen: Vadsø videregående skole

Hei,

www.finsk.no er for oss (elever og lærere) på Vadsø videregående skole en meget viktig nettside. Vi bruker ofte nettsiden som utgangspunkt for vårt arbeid med et nytt læreplanmål. Disse sidene dekker godt ulike læreplanmål og er et læringssted/møtested for elever i finsk som 2. språk, men også for elever i fremmedspråk finsk.

De som har utarbeidet disse sidene har gjort pionerarbeid med høy kompetanse. Vi håper at det jobbes videre med sidene på den samme måten. I faget finsk finnes det meget lite undervisningsmaterial som er laget i Norge og for norske elever. Disse sidene må bli prioritert og støttet, fordi de er de eneste vi har!

Vi takker allerede i forhånd for fortsettelsen og utvidelsen av sidene. Vi vil også selv bidra med at sidene skal brukes og "fylles" med vår røst/arbeid.

Med vennlig hilsen

Leena Pedersen

finsklærer

 

 


fredag 12. juni 2009
Gulbrand Alhaug: Universitetet i Tromsø

Nettstaden www.finsk.no – ein nyttig ressurs for Universitetet i Tromsø

Sidan 2007 har eg – saman med docent Minna Saarelma (Helsinki universitet) – arbeidd på prosjektet "Møte mellom finsk og norsk namnesystem i Noreg". Prosjektet omfattar både namn på kvenane (hovudsaklig perioden 1800–1910) og namn på barn fødd i Noreg (1990–2006) med finsk-norske foreldre. Prosjektet har bl.a. fått støtte frå Noregs forskingsråd (programmet "Kvener og skogfinner i fortid og nåtid"). Under arbeidet vårt har det vori nyttig å ha tilgang til nettstaden www.finsk.no. Her har vi funni mange interessante opplysningar med relevans for forskingsprosjektet vårt. Dessutan har vi gjennom denne nettstaden fått kontakt med personar som har kunna gi oss verdifulle opplysningar om personnamn blant kvenane.

Forskarar ved universitetet kan på si side bidra med opplysningar om sine eigne forskingsprosjekt på nettstaden www.finsk.no. Dessverre kan vi ikkje informere om desse artiklane på www.finsk.no ettersom denne nettstaden ikkje er i drift nå. Vi vil elles nemne at universitetstilsette også kan bidra med annan informasjon som førebels ikkje fins på denne nettstaden.

Det er mange finsk-ugriske folk som bur i det nordlige Russland i dag, og det fins alt ein del opplysningar om kulturelle og språklige forhold blant desse folka på nettstaden www.finsk.no.  Barents-samarbeidet har høg prioritet ved Universitetet i Tromsø, og det vil vera nyttig for forskarane her å ha tilgang til dei opplysningane som fins på www.finsk.no. Derfor er det eit stort sakn at nettstaden ikkje lenger fungerer slik den var tenkt – som ein verdifull informasjonsbank for både "lek og lærd".

Gulbrand Alhaug. Prof. i nordisk språkvitskap, Universitetet i Tromsø


torsdag 18. juni 2009
Asveig Hasselberg eller Sifferin Pekan A...: Vinnelys eller Varppi
I over 20 år har jeg vært finsklærer i grunnskolen i Nordreisa. I løpet av den tida har jeg selv produsert mye av lærestoffet på fritida – uten lønn. Privat har jeg kjøpt læremidler for tusenvis av kroner pga manglende bevilgninger fra myndighetene. Alt dette private har jeg gjort fordi jeg har brent  for saken. Men på 22. året brenner jeg ikke så mye lenger, jeg begynner faktisk å bli utbrent. Dette er også situasjonen for mange av mine finsklærerkolleger i Nord-Norge.
For ca åtte år siden fikk vi mye fint digitalt lærestoff for grunnskolen. Senere kom finsk.no, med tilsvarende sider for ungdomsskolen og for videregående.  Finsk.no inneholder masse stoff om vår egen kvenkultur og om beslektede folk i våre naboland Sverige og Russland . Sidene brukes over hele Europa. Grunnskolesidene har vært frosset i flere år, nå ser det ut til at myndighetene vil legge også finsk.no på is. På seminarer og konferanser  snakker politikere og byråkrater om viktigheta av oppdatert lærestoff i finsk og kvensk, spesielt det digitale. Hvorfor blir det bare med praten?
I politiske taler er Barents-perspektivet  viktig for norske politikere. I praksis vil man ikke opprettholde finsk.no, der Barents-perspektivet er helt sentralt.
Mine avgangselever i 10. klasse vil absolutt fortsette med finsk i videregående, men mangelen på satsing fra skolemyndighetene gjør oss svært usikre. Det er synd at stadig nye generasjoner med finskelever opplever at faget deres ikke er viktig annet enn i festtaler.

torsdag 18. juni 2009
Eira Söderholm: Vehmaa – Tromsø

Jeg blir alvorlig bekymret når jeg hører at eksistensen til finsk.no-nettstedet er truet. En ting er at elevene ikke bare til finsk/kvensk-faget men også til norskfaget mister en sentral læringsressurs – kvensk kultur er jo en del av pensum i norskfaget også. Minst like ille er at vi her mister en viktig informasjonskanal. Nettstedet har nå i flere år vært den viktigste - ja, vel den eneste informasjonskanelen for finsk-ugrisk ungdom i Barents-regionen, og har vært med på å skape mellomfolkelig felleskap. Nettstedet inneholder også uerstattelig kulturstoff, som ikke er å finne noen andre steder. Det blir et veldig stort kulturelt tap, hvis den innsatsen som har blitt lagt i nettsidene, blir borte.

Jeg håper så inderlig at nettsidenes økonomi blir sikret på en måte som garanterer dens eksistens og videreutvikling også i framtid.

Eira Söderholm

1. amauensis i finsk ved Universitetet i Tromsø med hovedansvar for undervisning i kvensk språk


mandag 15. juni 2009
 
Powered by Phoca Guestbook
Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web (at) finsk.no eller benteime (at) online.no