Les om finskelever i Vadsø, klikk her Les om tolk og oversetter Tellervo Laine	Kvenenes hemmelige brorskap. Bjørnar Basso, Gunnar Dolonen, Randulf Sukuvara og Oskar Bietile stortrives i Dolonen Sauna.

Kirsi Saaristo: Flerspråklighet er da helt naturlig! Kirsi Saaristo har vært finsklærer i Kjøllefjord og er nå i Vadsø. Ti års arbeidserfaring fra forskjellige afrikanske land har lært henne mye om naturlig flerspråklighet. Her forteller Kirsi om sin egen språklige bakgrunn og om fremmedspråkene som etter hvert har kommet til.   Kirsi er finsktalende, men var omgitt av svensk i barndommen. På skolen ble det svensk, engelsk og tysk og i Norge har hun lært norsk. Det var lettere å lære nye språk i voksen alder når hun allerede kunne flere språk. Spansk ble det sjette språket. Alt har fått god plass i hodet. Om hun ikke hadde så travelt nå, kunne hun gjerne ha lært seg et par språk til. Her i Vadsø tenker hun at det måtte vel da bli russisk eller samisk,

 Jo flere språk man kan, desto lettere er det å lære enda flere.

• Kan barn lære flere språk helt fra starten?
• I barndommen min opplevde jeg at alle barna i nabohusene var svenskspråklige, men de snakket finsk med meg når vi lekte ute. Jeg har senere i livet møtt mange familier som er to- eller trespråklige. Barna har for eksempel en forelder fra et land, den andre fra et annet land og så bor de i et tredje land. Og barna lærer alle tre språk. De snakker ett språk med far og ett med mor. Når de er ute eller på skolen har de et tredje språk. Barn har kapasitet til å lære flere språk. Det er ikke skadelig for hjernen deres. Dens kapasitet vokser med bruk. Jo flere språk du kan, desto flere kan du lære senere i livet.
  Internasjonal forskning har allerede påvist at de som behersker flere språk, får demens/alzheimer senere i livet enn de som snakker færre språk.

Situasjonen for finsk som 2. språk i skolen, når elevene sjelden hører språket utenom skolen.

• Her i Nord-Norge har du i snart 10 år undervist i finsk, stort sett som andrespråk og du har sikkert gjort deg noen betraktninger rundt situasjonen for finskfaget i skolen.
• Ja, jeg begynte som finsklærer i Kjøllefjord sent på 1980-tallet. Da var de fleste finskelevene fra tospråklige familier og finsk var virkelig barnas andrespråk. Som regel var det med mamma de snakket finsk. Nå 15 år senere her i Vadsø er det slik at de fleste elevene med finsk som 2. språk faktisk ikke hører finsk utenfor skolen. De har ingen å snakke finsk med utenom skolen. Deres foreldre kan ikke språket. Kanskje har de en eller to besteforeldre eller en oldeforeldre som kan kvensk/finsk. Men de hører ikke finsk i hverdagen. De hører finsk og kan bruke språket på skiferie i Saariselkä eller Levi, men det er ikke helt nødvendig å bruke det der heller. Så finsk blir et veldig isolert skolefag, med to timer i uka kommer man ikke så langt på kort tid.
  Både elever og foreldre burde forstå at det tar tid å lære finsk så lenge man har bare to uketimer og ikke hører finsk ellers. Engelsk er mye lettere å lære, det er nærmere beslektet med norsk og engelsk får man hele tida inn gjennom mange kanaler. Finsk er ikke nødvendigvis så mye vanskeligere men det tar lengre tid siden man bruker språket så lite.
• I Nord-Norge har finskkunnskap til tider vært sett på som en byrde. Språket har hatt lav status og mange trodde det var plass til bare ett språk i barnets hode. Men der har vel du litt andre erfaringer.
• Det er nok slik at menneskehjernen ikke er bygd for bare ett språk. Internasjonal forskning viser at barna kan lærer flere språk. Jeg har selv bodd i flere land, spesielt i Afrika der det er vanlig at folk snakker flere språk. I Zambia er det 74 språk i landet. De deles i syv hovedgrupper. Det er vanlig at folk kan i det minste to av de lokale språkene pluss engelsk og senere fransk. I Somalia er det bare ett språk, men alle lærer seg i alle fall noe arabisk og engelsk eller italiensk.

Helvi Korvanen

Helvi Korvanen fra Vadsø om sin nordkarelske mormor og hennes flytting til Petsamo, om pomorbestefaren og om Helvis eget liv i Vadsø.

• Oi hospodipomiloi, ka piesala kätehen.
• Hva sier du?
• Jeg sier det jeg lærte av min mormor. Hun var kareler og bodde i Petsamo. Det var hun som snakket karelsk og vi lærte noen ord hos henne.
• Hva betyr det du sa?
• Oi hospodipomiloi betyr noe slikt som Å Herrgud, Ko piesa kätehen er nok et lite bannord, men jeg vet ikke akkurat hva det er på norsk.
• Fortell litt mer om din mormor!
• Hun var kareler, fra Uhtua i Karelen. Når det var nødsår i Finland og mange flyttet til Nord-Norge, var det også samtidig nødsår i Karelen. Da var det flere familier som flyttet fra Karelen til Petsamofjorden og slo seg ned der. Det var midt på 1800-tallet. Da var min bestemor ei lita pia med mor og far og tanter og de som kom til Petsamo og ble der. Hun ble  gift og hennes mann hadde en båt som han reiste mye med til Nord-Norge og solgte mel og fisk og slikt. Min mamma brukte ofte å være med hit til Vadsø. Så i den tida var det mye forbindelse mellom Vadsø og Petsamo. Da var det båter, og folk reiste og ferdedes veldig mye mellom Petsamo og Nord-Norge.
• Så din bestefar var en pomor?
• Han var en pomor ja.
   
• Hvordan har du havnet i Vadsø?
• Jeg har helt fra min barndomstid hørt om Vadsø og Nord-Norge. Vi hadde besøk av vadsøværinger så lenge jeg kan huske tilbake. Jeg lærte litt norsk da jeg var lita. Det var naturlig for meg: Jeg husker når mine venninner sa at de skal hit og dit når de blir ferdig med skolen, sa jeg hele tida at jeg skal til Vadsø. Det bestemte jeg meg for da jeg var lita, men en ting glemte mamma å fortelle meg, hvor kaldt det er her om våren og sommeren. Det er ikke sikkert jeg hadde kommet hvis jeg hadde fått vite hvordan været er her oppe. Men jeg trives her. Jeg kom til fiskeindustrien her i august 1970, 17 år gammel.
• Og hvor traff du herr Korvanen?
• Vi bruker å si ”i slukdungen” he,he. Jeg traff han i fiskeindustrien. Vi ble gift og fikk to barn.
• Hvor har Korvanen navnet sitt fra?
• Gudvar sin far kommer fra Sompio nær Sodankylä i Nord-Finland. Det var ei bygd der som het Korvanenbygda. Den havnet under en kunstig  innsjø som kraftverket bygde. Derfra kommer Korvanen-slekta.  

Helvi Korvanen minnes språksituasjonen i Vadsø i 1970
Sammendrag: Sommeren 1970 var det veldig lett å komme som finsk jente til Vadsø. Eldre folk snakket finsk seg imellom. Når to traff hverandre på gata, gikk det på finsk. På fiskebruket kunne formennene og kontrollørene finsk, i butikkene også. Man kom fort  inn i miljøet. Selvfølgelig hadde språket mange gamle ord som vi ikke bruker i Finland. Vi finske var såpass høflige at vi ikke sa direkte til vedkommende at vi ikke forsto. Ei dame sa en gang på høsten til meg at hun hadde begynt å kjøpe joulukenkiä. Jeg torte ikke å spørre hva kenkiä betyr. Nylig fikk jeg vite at det i Vest-Finland er et gammelt ord for gaver, særlig bryllupsgaver i Vest-Finland. At tumppu betyr brød skjønte jeg fort. Det kommer vel av det norske stump. Nå lærer ungene finsk på skolen, men de vil ikke prate så mye om det de lærer. I dag er det dessverre bare noen få eldre som snakker finsk.

Helvi tenker høyt om hvorfor så mange i Øst-Finnmark misliker ordet kven.

• Her i Øst-Finnmark er det mye større strid om kvenbegrepet enn det er i Vest-Finnmark og i Nord-Troms. Hvorfor ser folk så forskjellig på dette?
• Innvandringen fra Finland til Nord-Norge kom jo til Vest-Finnmark først og mye senere hit til Øst-Finnmark. De i Øst-Finnmark føler seg kanskje mer knyttet til Finland, de finske røttene er så nær. Mange har sagt til meg at mamma eller pappa kalte oss aldri kvener. Finlenderne følte at begrepet kven var et ord nordmenn ga dem, nordmenn kalte dem for kvener.
• Begrepet kvener hørt jeg faktisk - første gang her i Vadsø. Jeg kjente godt Ida Tuomainen. Så spurte jeg en gang: Ida, kan jeg kalle deg for kven?. Ida sa da til meg: ”Nei vet du Helvi, det der skal du være forsiktig med. Det er ikke alle som liker det.” Så tenkte jeg for meg sjøl at nei, jeg skal ikke kalle noen. Hvis noen sier til meg at de vil kalle seg for kven, det er helt i orden, jeg har full respekt for det. Men jeg skal ikke kalle noen, det skal jeg være forsiktig med.
• Når det gjelder språket, nå skal det revitaliseres det såkalte kvenske språket. Jeg har ikke gått så mye inn på hvordan det skal gjøres i praksis. Finsk språk kom med finlenderne, de har jo flyttet hit til alle tider. Til Vest-Finnmark kom innvandringen i hvert fall 100 år før den kom til Øst-Finnmark og Nord-Troms. De hadde altså et språk med seg som er hundre år eldre enn språket i Øst-Finnmark. Det blir spennende å se hvordan de greier å balansere mellom ordforrådet i øst og vest.

Vadsø kvenmuseum
Det kommer et museum hit til Vadsø, men hva skal det hete?
Ja si det, det burde kanskje vært utlyst en konkurranse om det. Før var det planer om å bruke navnet Vadsø kvenmuseum, men det er et meget ekskluderende navn. De som ikke liker begrepet kven, føler seg utstøtt av det muséet. Jeg har sagt hele tida at man bør velge et nøytralt navn som ikke ekskluderer noen. At de som føler seg finskættet skal være like velkommen som de som kaller seg for kvener. Det skal ikke settes skille mellom folkeslagene der.

	Badstua ble først kalt etter Arilds mor Ilona Dolonen. Veggene i omkledningsrommet er fulle av diplomer til og bilder av – menn. Men også kvinner har brukt denne badstua flittig! Intervjuene er gjort 28.10.2013 av Bente Imerslund, som tidlig på 1970-tallet noen ganger var i Tuomainen-badstua med Ilona Dolonen. Der sto Ida Tuomainen for fyringa.

Dette badet ble bygd i 1974 fordi vi var noen som ville ha nytt bad her i Ytrebyen i Vadsø. Vi hadde et bad, men det er veldig vanskelig å få tak i de badstulimene og det var litt uenighet om dem. Noen av badstugjengerne fant ut at vi skulle lage bad her inne. Gunnar Strifeldt, Gunnar Dolonen og Rolf Dolonen begynte å snekre. Jeg søkte først om å få rive det gamle fjøset her fra 1950-tallet for så å bygge badstu i stedet. Kommunen sa at vi kunne få rive fjøset, men vi fikk ikke lov til å sette opp nytt bad. Dermed sa de tre nevnte sjelene at da bygger vi badet inn i fjøset. Slik ble det gjort og da badet var ferdig rev vi fjøset. Der sto badet og ingen har 

Badstu hver fredag i 40 år

• Har folk gått her regelmessig helt siden 1974?Det har de gjort og vi har vært oppe i 16-17 stykker på kvelden. Nå ligger vi mellom åtte og tolv hver fredag. Damene kommer etter at mannfolka er dratt, ca kl. 21. Da mor hadde det, hadde hun både for damer og for herrer. Da var det to damp i uka, nå er det en damp i uka, men det er til alle sammen.
• Så du har gått i denne badstua i snart 40 år?
• Ja, det har jeg gjort. Vi hadde 30-års jubileum for noen år tilbake. Da hadde vi egne T-skjorte hvor det sto Dolonen sauna 30 år. Nå nærmer det seg 40 år siden vi startet her. Enda så blir det en ny generasjon som kommer inn. Vi har mistet mange som var med i starten. Jeg har skrevet ned alle som har vært her i badet og satt kors ved de som har vandra og har markert nye som har kommet, så vi skulle ha full kontroll over hvem som har vært innom her.
• Tror du dette kommer til å fortsette i nye 40 år.
• Nå ja, jeg har vel ikke så lenge igjen, så jeg tør ikke uttale meg. Vi får håpe at de som overtar, vil fortsette med det her. Jeg overtok etter mor og har holdt på å fyre jamt hver fredag året rundt. Om sommeren kommer det folk sørfra, til og med fra Vardø, de gleder seg til å komme på besøk i badstua. Det er noe de har fra barndommen. Da kommer de hit og det er veldig, veldig koselig.

Badstulimer

• Du snakker om badstulimer og det går myeav dem. Men her i Vadsø vokser det jo ikke noen trær som du kan lage badstulimer av.
• Ja, vi har vel kanskje vier vi kan lage av. Vi har en ildsjel i Oslo – Jan Erling Olsen. Han er gammel Vadsø-gutt og han har lagd hundrevis av limer til oss.
• Hvordan frakter han de badstulimene fra Oslo?
• Ofte drar folk fra Oslo til Vadsø og har bil. Så han hiver badstulimene i bilen til dem som skal oppover. Når vi kommer hit på bad, så er limene på plass. Sist var det han sjøl som kom med de. I 30 år har han holdt oss med limer. Det er kjempebra Jeg må bare takke han og bukke.

I Sirkka-badet i Vadsø var det to sesonger Nordisk saunamesterskap. Det gjaldt å sitte lengst mulig i glovarm badstu. Tre utholdene herrer fra Dolonen sauna var med. Men det ble slutt på mesterskapet. Noen steder har jo slike konkurranser endt med tragedie.

Har fyrt ca tusen ganger

Arild har gått i Dolonen-sauna hver fredag siden 1974 og fyrt hver fredag siden 1994. Altså har han gått et par tusen ganger og fyrt ca tusen av dem. Han har ansvaret for rengjøring, vedlikehold og for ovnen. Det må ha vært gode badstuovner, for på 40 år har det vært brukt bare tre ovner. Den første ble kjøpt fra Finland og varte i noen måneder. Den andre ble laget fengslet i Vadsø mens Arild var verksmester der. De som går i Dolonen sauna er vant til badstu, så alt må være i orden. Men Arild får bare gode tilbakemeldinger. Om Dolonen-navnet Arild Dolonen, hvor har du etternavnet ditt fra? Etternavnet mitt er fra Kajaani i Finland, i Kiiminki hvis jeg ikke husker helt feil. I 1950 var jeg på ferie der og da hilste jeg på åtte av mine halvonkler. Det var veldig koselig å besøke dem der, de var Tolonen – med T. Har du nå noen kontakt med de der Tolonen i Finland? Nå har jeg ikke hatt kontakt på mange år. Den generasjonen jeg hadde kontakt med har gått bort. En ny generasjon kommer, så da blir avstanden deretter. Har du andre finske slektsnavn i din familie? Min mor var jo Laurila. Også hennes slekt kom fra Finland, et sted nær russegrensa.     <- Arilds sønn Frode Dolonen med T-skjorta laget til badstuas 30-årsjubileum.

Arild Dolonen om barndommens språk, om de vanskelige ordene kvensk og norsk-finsk i Varanger-området og om Nord-Varanger kvenforening. 

• Du, jeg hadde lyst til å intervjue deg på finsk.
• Det er ikke mye du får herifra. Jeg er veldig dårlig når det gjelder finsk. Jeg er kanskje mer kven enn jeg er finlender, det blir litt slik blanda drops.  Min mor og far snakket alltid  finsk eller kvensk seg imellom. Mens vi svarte på norsk. På den måten lærte vi nok ordene og forsto det som ble sagt, men vi hadde ikke noe svar på det språket. Foreldrene våre presset oss heller ikke.
• Har du vært interessert i debatten her i byen om ordet kven?
• Jada, jeg var jo med å starte kvenforeninga i byen og jeg var leder også i mange år. Jeg har alltid vært interessert i dette. Jeg synes det er bedre nu. Nu har den såkalte norsk-finske kritikken av oss kvener stilnet litt. Det er mer normalt å snakke, få protesterer så høyt som før. I Skallelv og i Jakobselv er det mange motstandere av kvener. Men når man ser på antallet i vår kvenforening, vi startet bare fire stykker. Nå er det 80-90 medlemmer i Nord-Varanger kvenforening. Så vi er på rett vei.
• Er det noen som ikke vil være medlem fordi det heter kvenforening.
• Det tror jeg nok. Her i badstue har vi mange som ikke vil høre ordet kven i det hele tatt, for da går de i spinn.
• Er det mye motstand mot at det nye museet som kommer skal hete Kvenmuseum.?
• Det er altfor mye. Vi hadde nesten penger nok til å klare det, men så var det de her finske innvandrerne som begynte å protestere, det skulle ikke være navnet kven. Da ble det stopp. Om det kommer igjen siden, det tør jeg ikke si. Det var nok de som ødela for det kvenske museet vi prøvde å få til.
• Brukte din mor Ilona å si at hun var kven?
• Nei, ville ikke være kven. Hun kom fra Bugøynes og deer var det mange som var motstandere av kvensk . De var alltid undertrykket av det norske.
• Pappa sa aldri noe som jeg vet om . For han var det ikke viktig om han var kven ellee ikke. . Han hadde nok å gjøre for det. Han skulle skaffe mat til åtte barn, det var ikke bare, bare. Jeg ble interessert fordi man ble beskyldt for å være kven og da fant jeg ut at det var like godt å være kven. Sånn ble det. Det har jeg aldri angret på.

Tre finskelever fra Vadsø videregående skole forteller om seg selv. November 2010.

Mia Niskanen Hansen
Mia er en 16 år gammel jente, halvt norsk og halvt finsk, bosatt i Vestre Jakobselv i Øst Finmark. I Jakobselv har Mia bodd hele sitt liv sammen med sin familie, som består av en eldre søster og en eldre bror samt mor og far. Mia har gått i søsknenes fotspor og er en aktiv skiløper. Hun har hatt finsk undervisning (som 2. språk) siden 1. klasse på barneskolen og nå er hun 1. klasse elev på Vadsø videregående skole.
Mia’s mor, Marja-Leena Niskanen Hansen er født og oppvokst i Juankoski i Midt-Finland, dermed snakker Marja-Leena det finske språket helt flytende. Siden Mia var en liten jente har hennes mor snakket finsk med henne, så Mia både forstår og snakker språket veldig godt.
Hennes mor kom til Norge som 21-åring i følge med en venninne. Hit kom hun for å skaffe seg jobb. I starten gikk det mye i engelsk, før hun traff Mias far og bestemte seg for å lære norsk. Nå snakker hun både flytende finsk og norsk, men hun snakker kun finsk med barna sine.
Grunnen til at Mia ønsker å lære finsk, er selvfølgelig så hun kan snakke sammen med slekten og vennene sine i Finland, hvor hun har både mormor, tanter, onkler, fettere og kusiner. Hun er i Finland et par ganger i året.

Tekst og foto: Marie Jakola Skansen

Tor Arne Laiti Pettersen
Tor Arne er 18 år gammel og er halvt finsk og halvt Norsk. Hans mor Eeva er født og oppvokst i Outakoski i nærheten av Karigasniemi i Nord Finland. Tor Arne er finsk elev ved Vadsø videregående skole og har hatt finsk som 2 språk helt fra 1 klasse på barneskolen.
Hans mor kom til Vadsø som 20 åring for å jobbe, da hun kom hit kunne hun knapt med norsk, kun litt svensk som hun måtte bruke for å kommunisere med. Etter hvert traff hun faren til Tor Arne og lærte seg å snakke norsk sammen med han. Nå har hunn bodd i Vadsø i over 20 år og prater flytende norsk.
Eeva prater ikke finsk med barna sine, og Tor Arne snakker som oftest bare finsk når han har undervisning på skolen. Han snakker ikke helt flytende slik moren gjør, men han både snakker litt og forstår en del av språket.
 
Tor Arne har både bestefar og søskenbarn i Finland. I yngre alder var han en del på besøk hos familien, men nå er det begynt å bli en stund siden sist han var der.

Tekst og foto: Marie Jakola Skansen

Marie Jakola Skansen
Marie er 16 år gammel og bor i Vadsø sammen med familien sin. Familien på fem består av en lillebror og en storebror, samt foreldrene deres. Marie satser fullt på ski ved siden av skolen. Hun går nå i første klasse på Vadsø videregående skole. Maries bestemor er finsk og hennes mor er halvt finsk, noe som betyr at Marie er kvart finsk.
Bestemoren hennes reiste til Norge som 24 åring, kun som en ferietur, men endte opp med å finne kjærligheten på veien til Norge. Hun kunne kun finsk da hun ankom Norge, men etter hvert lærte hun seg norsk. Nå snakker hun både finsk og norsk. Bestemoren til Marie snakket finsk med barna sine noe som gjorde at Maries mor snakker finsk. Marie selv snakker ikke flytende, men forstår språket noe bedre.
Marie har familie i Lappeenranta og i Tampere, og er der et par ganger i året. Hun har også en liten guddatter i Tampere som hun pleier å besøke.

Tekst: Mia Niskanen Hansen. Foto: Terje Skansen

Marie Jakola Skansen: Finske etternavn

De fleste finske etternavn kommer fra gårdsnavn. De slutter ofte på -nen, som betyr tilhørighet til en gård. Eksempler er: Häkkinen, Halonen, Lipponen og Räikkiönen.
Man finner mange finske etternavn i Norge, spesielt i Øst - Finnmark og Nord - Troms. Disse etternavnene kom opprinnelig fra Finland, men når finlenderne flyttet til Norge ”fornorsket” de etternavnene. Det gjorde de fordi nordmennene hadde problemer med å uttale de finske etternavnene. Eksempler: Räisänen – Reisænen, Pasu – Basso, Lanttu – Lanto, Törmänen – Dørmænen, Välitalo – Vælidalo, Pallari – Ballari, Tikkanen – Dikkanen, Hyry – Huru, Lapa-aho – Labahå.

Norske myndigheter ville at finnene skulle skifte til norske etternavn, dette var en betingelse for å få jord. Også fordi finske etternavn var upraktisk. Mange norske kunne verken skrive eller uttale de finske etternavnene, og dette første til at mange finner skjemtes over sitt slektsnavn. De “nye” norske etternavnene ble ofte dannet av fars eller farfars navn. For eksempel: Isaksen, Johansen og Eriksen.

Eksempler på navn i Sør-Varanger
Beddari, Sotkajærvi - Sotkajärvi, Rauhala, Nikkinen, Kalliainen, Kurthi, Bordi, Randa -Ranta og Ollila

Eksempler på navn i Nord – Varanger
Reisænen -Räisänen, Basso -Pasu, Lanto - Lanttu, Dørmænen - Törmänen, Jakola.