Zlata Kononova er halvt ingermanlending, halvt komi. Hun forteller om sine forskjellige opphold i Norge, bl.a. i Tromsø, på Hatteng og i Nordreisa. Videre om sin deltakelse i kultursamarbeidet mellom Karelen og Norge, bl.a. mellom vepserne og det lulesamiske senteret Arran, om filmen Det tause folkets stille død. Hun snakker om kulturforskjeller mellom ingermanlendinger og russere og om bildet av Russland i norske media.

Zlata Kononova snakker  om hva som gjør byen Petroskoi så interessant for utlendinger som behersker finsk. Hun forteller om bl.a. det nasjonale finske teatret og om sang- og dansegruppene Kantele og Toive. Den nasjonale kulturen er det som tilhører det opprinnelige Karelia, det gjelder særlig det karelske og det vepsiske.

Zlata forteller om karelernes historie, om de karelske språkene og dialektene. En teori går ut på at karelerne ca 800 e. Kr. slo seg ned i områdene nord og nordvest for Ladoga-sjøen. Fra 1000-tallet begynte de også å dra nordover, hvor de møtte samer. Noen av samene ble assimilert med karelerne, mens andre ble fortrengt nordover til Kola-halvøya. Karelerne ble en del av Novgorod-riket. Fra begynnelsen av 1600-tallet til 1900-tallet levde karelerne i en undertrykket religiøs og sosial situasjon. Mange flyttet østover, mens andre gikk over til den lutherske lære. Karelerne drev med jordbruk og fiske. De karelskse handelsmennene – skreppekarene - er kjent også i Norge. Lønnrot skrev at karelerne er et svært utadvendt folk med stor selvrespekt..Om forholdet mellom de forskjellige folkegruppene i Karelia.