Ungarn
Judit Freisinger, en stor finlandsvenn | Debrecen, universitetet og Csokonai Vitéz Mihaly-gymnaset | Pályi Zoltán - finsktalende skogsmann      ELTE-universitet Ruijan Kaiku interesserer også i Ungarn! Foto: Bente Imerslund På ELTE-universitetet i Budapest møtte jeg noen ungdommer som studerer finsk, og jeg spurte dem: Hvorfor? Først noen studenter fra 4. årskurs. Hva heter du? Jeg heter Balázs og min første erfaring med finsk språk var for åtte eller ni år siden da jeg hørte på CMX-gruppas stykke Sika ja Perkele (Grisen og Fanden). Lenge visste jeg ikke hva dette var for et språk, men jeg likte det jeg hørte, så det var starten.  Ingen dårlig start! Hvor gammel er du nå?  23. Takk!   Og neste student, hvorfor leser du finsk? Jeg heter Monika og jeg var på tur med koret mitt i Finland. Det var første gang jeg traff finner, og jeg syntes at språket og kulturen deres er så fine at jeg ville studere det. Derfor tenkte jeg etter skolen at universitetet kan være et bra sted for å studere språket og kulturen og også litteraturen. Takk!  Og neste student?  Jeg heter Patricia, og er 21 år gammel. For mange år siden så jeg noen vakre bilder fra Finland og da begynte jeg å bli interessert i landet og kulturen. Takk! Så var det enda tre studenter som sa de ville lære et nordisk språk.  Flere 4. års studenter Nå er jeg blant 4. års studentene og her finner jeg noen som virkelig er engasjert i sine finskstudier. Men fortell hvorfor! Navn og alder?  Jeg heter Annamária Koncz, jeg er 22 år gammel.  Hvorfor studerer du finsk her i Budapest? Fordi finsk kultur interesserer meg. Hvorfor?  Da jeg var 13 år, begynte jeg å høre på finsk rockemusikk.  Husker du enda hvilke band og hva slags musikk det var? Det første bandet var Amophis, finsk. Det er folkemusiikkelementer i deres musikk.  Er du selv musiker? Nei, dessverre ikke. Du spiller altså ikke noe instrument.  Nei, nei. Takk til deg! Fra venstre: Annamária Koncz, Mátyás Stoller ja Agnes  Rusz (Rusz Agi). Foto: Bente Imerslund Og hva heter denne unge mannen?  Jeg heter Mátyás Stoller og jeg er 23 år gammel. Hvis vi skal snakke om musikk, så liker jeg folkemusikk og jeg liker Värttinä og også et finskugrisk band, som heter Me naiset og liker det bandet også.   Hvor fikk du høre om denne musikken? Jeg hørte den på nettet og der lytter jeg på den. Hva er ditt favorittband nå? Finsk band? Kanskje den her Me naiset. Kanskje. Fint! Takk til deg!. Enn du? Jeg heter Rusz Agi (Ágnes Rusz) og jeg er 22- år. Også jeg er gammel! Jeg spilte fiolin. Spilte eller spiller? Spilte. Og piano også. Og musikken var virkelig viktig for meg. Mitt favorittband er Stratovarius  Og de har vært mange ganger og spilt der i Budapest. Det er virkelig flott musikk. Og rockemusikk. Har du vært i Finland? Nei, jeg har aldri vært i Finland. De har kommet dit til Budapest. Der har de spilt. Det bandet altså. Nå , takk til deg.  3. årskurs Også blant 3. års-studentene finner jeg noen som vil fortelle hvorfor de leser akkurat finsk. Først du Barbara Melcher. Hvorfor leser du finsk? Fordi - da jeg var en 17 - 18 år, ble jeg forelsket i Kimi Räikkönen. Og jeg så alltid på Formel I sammen med faren min. Derfor ville jeg lære Räikkönens språk og jeg ville treffe han senere. Har du noen gang truffet denne Kimi? Ikke enda, men jeg håper at når jeg senere er i Finland, så kan jeg treffe han og jeg kan prate og slikt. Hvis du møtte han nå, hva ville du spørre han om? Jeg ville spørre: Kommer du til Budapest?    Har han Kimi Räikkönen vært i Budapest, vet du? Ja, for i Ungarn har vi Hungaroring og derfor har han vært i Budapest. men jeg var ikke og så på.  Så vidt jeg har forstått så er Formel I for mange en viktig grunn til å ville lære finsk. Stemmer det? Joda.     Andrea Kemer (til venstre) og Barbara Melcher. Foto: Bente Imerslund Kimi Räikkönen. Kilde: Nettavisen   Hungaroring. Kilde: tefterche.org  Nå, Andrea Kemer, er du også Formel 1 -frelst eller hva? Nei, men jeg er serbia-ungarer og denne kulturen er svært forskjellig fra den finske kulturen. Jeg jeg ville altså bli bedre kjent med finsk kultur og er interessert i den. Hvordan er kulturene forskjellige? Folk i Nord-Europa og i Finland er nær knyttet til naturen. Og altså - alle vanene er forskjellige. Har vu vært i Finland? Ja da, jeg har vært i Finland. Det er to år siden, men jeg var der i bare tre uker. Men det var virkelig flott! Hva gjorde du der? Nå, jeg var sammen med en venn og vi reiste omkring. Takk til deg, Andrea.  Finsklektor  Kata Kubínyi            Intervjuet av Bente Imerslund 24. mars 2009 her på Universitetet i Budapest traff jeg Kata Kubínyi. Kata, jeg har hørt at du har undervist i finsk i – hm – er det et kvart århundre eller hva? Det stemmer. Jeg begynte i 1984 – eller for nøyaktig et kvart århundre siden. Hvordan begynte denne interessen? I begynnelsen var det ingen interesse, jeg ble kjent med finsk språk ved en feiltakelse. Feiltakelse? Ja, fordi min tidligere mann jobbet som lektor i ungarsk ved Universitetet i Åbo, altså Åbo i Finland. Og jeg var med som ektefelle. Og så studerte jeg finsk språk. Jeg fullførte noen kurs ved Åbo Akademi, det svenskspråklige universitetet, noen finskstudier. Hadde du allerede da studert morsmålet ditt i Ungarn? Jada, morsmålet mitt og russisk. På det tidspunktet var jeg ferdig fil.cand her på ELTE universitetet og i Finland ble det videre studier i finsk språk. Men finsk hadde jeg aldri lært før, for vi har ett obligatorisk beslektet språk. Og jeg valgte i min tid mari, så jeg kunne virkelig ikke noe finsk. Hvorfor valgt du et språk som snakkes så langt borte fra Finland og Ungarn? Nå, det var sikkert litt slik romantikk, jeg vet ikke – mari-språket. Hjemme hadde vi folke-eventyr fra Mari. Kanskje derfor. Ja vel, fortell litt om finskundervisningen her i Budapest. Her er det – nå for tida er vi i en overgangsfase, altså dette Bologna-systemet har akkurat begynt og MA-fasen eller master-fasen er nå i gang. Vi vet ikke så mye om hva framtida vil bringe. Rammene er litt uklare, men studenter har vi. Vi har mange, interessen er der. Nå vet vi ikke hvor mange som kommer eller hvor mange vi kan ta inn på MA-nivå. Men det kommer sikkert til å være søkere. Og vi har altså et studium som heter finsk språk og kultur. Det betyr undervisning i språk, i fennistikk og i finsk litteraturhistorie, og noen kulturhistoriske emner hører også med. Så er det all slags spesialkurs. Og det kommer jo litt an på hva slags lærere vi har, hva slags gjesteforelesere vi kan få og hva slags andre ressurser vi til enhver tid måtte ha. Jeg har truffet noen grupper med finskstudenter her, men omtrent hvor mange studenter er det til sammen? Det er et sted mellom 50 og 100 finskstudenter, vi vet ikke det nøyaktige tallet. Det er større og mindre grupper. Og som sagt, framtida er litt usikker . Hva er vanligvis studentenes motivasjon for å lese finsk, hvorfor akkurat finsk? Den viktigste motivasjonen er nok det med slektsspråk. Mange tror tydeligvis at når det er et beslektet språk, så er det enkelt å lære. Lordi. Kilde: taringa.net Og så er det slike motiv som Lordi og finsk rockemusikk og hva det nå måtte være og selvfølgelig Formel I – finsk idrett, finsk informatikk og Finland i seg selv. Mange har som barn eller unge vært et eller annet sted på vennskapsby-reise og så har de forelsket seg i finner og Finland og finske landskap. Hvor mye har du selv forelsket deg i Finland og finske landskap og mennesker? Finland er, altså, jeg var nokså ung, ung nok da jeg oppholdt meg der i Finland rundt regnet tre og et halvt år. Og det var en viktig tid fordi jeg fremdeles var såpass ung at jeg tilegnet meg nokså mye av slik ærlighet og jordnær og ærlig mentalitet, som vi egentlig ikke har her i Øst-Europa. Hvis jeg hadde vært eldre, ville det kanskje vært for sent. Er finnene ærligere enn ungarerne? Ja, det er de. Det er en del av kulturen. Det er et krav. Hva kommer dette av? Av tradisjoner, vil jeg tro, av forskjellige tradisjoner. Der er det vanlig å være korrekt og direkte og å adlyde autoritetene og så være slik – helt ærlig og alt er forutsigbart. Man vet alt på forhånd. Mens her er det vanlig å prøve å greie seg som best man kan. Man må ha utallige overlevelsesstrategier. Det er det vi har. Altså en nokså stor kulturforskjell. Ja, takk til deg Kata Kubínyi! Judit Freisinger – en stor finlandsvenn   Bente Imerslund intervjuet henne i mars 2009 Osa 1   Judit Freisinger, du har fått den finske utmerkelsen Ridder av den hvite rose og du er ridder. Denne utmerkelsen henger høyt og du har drevet med finsk språk i over 40 år allerede. Du er en viktig person i samarbeidet mellom Finland og Ungarn. Fortell litt, Judit om hvordan denne finlandsinteressen din begynte. Den begynte på universitetet. Jeg startet mine studier på Universitetet i Debrecen i 1965 like etter at jeg begynte å studere ungarsk språk og litteratur som hovedfag. Vi måtte velge et beslektet finsk-ugrisk språk og da var det to muligheter. Enten vogulsk eller finsk. Begge språkene var helt fremmede og underlige for oss ferske studenter. Vi lurte lenge på hvilket språk vi skulle velge. Og jeg valgte finsk fordi jeg tenkte at på det året jeg skulle studere finsk, ville jeg bare lære noen ord. En gang i framtida ville jeg kanskje få muligheter til å treffe finner og bruke de ordene. Men hvis jeg skulle studere vogulsk ..., den gangen var det ca 2000 mennesker veldig langt fra Ungarn som snakket språket. Og jeg tenkte at jeg kanskje aldri får muligheten til å få praktisert vogulsken min med dem. Derfor valgte jeg å studere finsk språk. Og det skulle vise seg at jeg aldri greide å slutte, jeg har altså studert finsk i over 40 år! Det ser ut til at det har blitt mitt livs hobby. Og derfor, da jeg studerte finsk og da jeg hadde fullført de obligatoriske eksamenene i finsk, så fortsatte jeg også å studere det på universitetet. Jo mer finsk jeg snakket, desto flere finner traff jeg og jo mer fikk jeg å gjøre med finnene. Og nå ser det ut til at du har venner rundt om i hele Finland. Jeg har venner rundt om i hele Finland, og det er virkelig stort. Men, når jeg nå skal fortelle om hvordan min finskinteresse utviklet seg, må jeg få med at i 1975 ble Debrecens Ungarn-Finland vennskapsforening stiftet. Jeg var et av de første medlemmene og blant de første som ledet foreningen. Den gangen underviste Outi Karanko Pap i finsk på universitet i Debrecen og jeg fikk mye hjelp og støtte av henne. Da jeg begynte å jobbe i Budapest i 1989, ble jeg straks medlem i Budapest finlandsvenners såkalte Kalevala vennskapsforening og nokså snart en av aktivistene der. Jeg har også vært med i styret der i mange år. Og for 20 år siden startet vi også Unkari-Suomi -seura (Ungarn-Finland -foreningen), som dekker hele landet, hele Ungarn, på samme måten som Suomi-Unkari -seura i Finland. I en del år har jeg vært sekretær i Unkari-Suomi -seura.  Finnes disse Unkari-Suomi- foreningene over hele landet? Ja da. Det er vanskelig å si hvor mange. Ca 50. Men noen er mer aktive enn andre, så er det kanskje en som midlertidig slutter, og vi ser at det kommer inn en ny person som er så ivrig at aktiviteten øker. Men på samme måten kan det være en ivrig og dyktig person som flytter fra en by til en annen. Da kan det gå flere år uten at medlemmene treffes og foreningen holder på å dø. Så erfarer vi mange ganger at etter en tid kvikner foreningen til igjen, og det er gledelig. Osa 2 Da du begynte å studere finsk, var det sikkert vanskelig å komme seg til Finland siden det var et vestlig land og Ungarn østlig. Ja, det var nokså vanskelig. Altså, vi finskstudenter hadde en sjelden mulighet til å komme oss til et vestlig land, til Finland og vi fikk stipend til det. Det var stort! Gjennom Finland ble vi kjent med Vesten og det var virkelig interessant. Men nå er situasjonen helt annerledes. Og når jeg ser hvor lett det er for dagens studenter å komme seg til utlandet for å studere, så tenker jeg på at det kanskje hadde vært lurt å bli født 40 år senere. Jeg ble født altfor tidlig! Men du har vært en veteran. Takk, joda. Jeg har møtt – nå – om ikke hundrevis så i alle fall titalls ungarere som snakker finsk. Finnes det tusenvis? Nå, jeg vet ikke om vi kan si tusener. Men jeg har møtt mange finner som har følelsen av at i Ungarn snakker alle finsk. Det skyldes at de tilfeldigvis har vært på rett sted til rett tid. I foreningen var det kanskje bare folk, ungarere, som snakket godt finsk. Men situasjonen er ikke så god. Men når jeg minnes den tida for 30-40 år siden, da var det virkelig få ungarere, vi var få som snakket godt finsk. Og når det kom en delegasjon fra Finland, f.eks. som byens gjester, da ble vår kunnskap virkelig mye brukt. Jeg var skikkelig stolt av at på den tida, nå dessverre husker jeg ikke om Debrecen var Ungarns nest største eller tredje største by og Debrecen er også min hjemby. Men fra den store nabobyen Miskolc ble jeg hentet med bil for at jeg skulle være med og hjelpe når det kom en finsk delegasjon på besøk til Miskolc. For at byens representanter ved min hjelp skulle kunne samtale med gjestene. Den gang var det en stor sak. Men nå er det mange flere ungarere som snakker godt finsk og jeg må si at jeg har møtt mange finner som snakker godt ungarsk. Sitasjonen er altså annerledes og den har blitt mye bedre. Og du kommer til å fungere som kontaktperson i enda noen tiår? Nå, altså, det er virkelig slik som jeg sa i begynnelsen, at jo bedre finsk jeg snakker, desto flere mennesker kjenner jeg, og hele tida blir vennekretsen større og det er en stor glede. Takk til deg Judit Freisinger! Takk. Og så drikker vi te!  Debrecen, universitetet og Csokonai Vitéz Mihály -gymnaset Tässä lukiossa on noin 60 suomen kielen oppilasta.   Csokonai Vitéz Mihály seuraa tapahtumia ... Kaunis ympäristö  Finskelev Rebeka Szabó forteller hvorfor hun leser finsk. 17. mars 2009 er jeg i Debrecen, den nest største byen i Ungarn – og hva heter dette gymnaset? Det heter Csokonai Vitéz Mihály Gimnázium. Og hva heter du? Jeg heter Rebeka Szabó.   Rebeka, hvorfor vil du lære finsk? Fordi jeg er interessert i finsk kultur, finsk musikkultur. Hvilke band liker du? HIM oga Nightwish. Sonate. Artikel. Rebeka, spiller du selv noe instrument?  Jada, jeg spiller fiolin. Har du spilt fiolin i mange år?  Jeg har spilt i ti år. Spiller du noen gang på konserter? Jada, det gjør jeg. Har du vært i Finland? Jeg har vært der to ganger. Hvor i Finland? I Klaukkala. Hvorfor var du akkurat der? Jeg studerte finsk. Og det har du lært godt! Takk til deg Rebeka!      Finsklærer Ágnes Salamon og finskelevene Lilla Balázs, Rebeka Szabó og Ágnes Puskás Finsklektor  Ágnes Salamon forteller om finskundervisningen ved universitetet i  Debrecen og ved Csokonai Vitéz Mihály gymnas. Debrecen, 17. mars 2009. Ágnes Salamon, du har undervist i finsk i flere tiår her på Debrecen Csokonai Vitéz Mihály -gymnaset. Dere har ca 60 finskelever. Hva skyldes denne interessen, når Ungarn er så langt borte fra Finland? Jo, byen Debrecen har alltid vært et senter for Finlands-interessen.Men det var undervisning bare på Universitetet i Debrecen, på finsk-ugrisk institutt. Og da jeg selv var student, da ble det diskutert om man kunne undervise også andre steder enn på universitetet. Men den tida under sosialismen var det ikke muligheter for å få innpass i skolen fordi russisk var obligatorisk. I Ungarn den gangen og også nå undervises det i bare to fremmedspråk på gymnasene. Siden det første var russisk, ville man gjerne ha enten engelsk eller tysk som det andre. Og da vi på slutten av 1980-tallet oppdaget at det sikkert kommer en politisk forandring, da begynte vi igjen å snakke om muligheten til å få innpass på gymnasene. Slik hadde det seg at jeg i 1990 ble lærer på Csokonai-gymnaset. Du ble lærer, men når begynte du selv å lese finsk – og hvorfor? Jeg begynte først som 20-åring, fordi jeg studerte mitt morsmål – ungarsk – og i tillegg russisk. Og jeg ville bli språkforsker, men jeg visste ikke hvordan. Og en gang traff jeg professori László Keresztes, da han enda var en ung assistent. Altså han som underviste i finsk i Oslo? Akkurat. Og han spurt meg, hvordan det går og jeg svarte at joda, det går bra, men hvordan kan jeg bli språkforsker? Og han svarte at her kan man studere fennugristikk og på den måten blir språkforsker. Og da begynte jeg å studere finsk, men det var så vanskelig! Jeg trodde at jeg aldri skulle greie å lære dette språket. Og jeg har fortalt deg at man i tillegg måtte studere estisk og mordva og vogulsk og jeg blandet alle disse språkene. Så tenkte jeg at hvis det hadde vært – hvis jeg hadde fått fire år med dette språket på gymnaset, da hadde jeg sikkert greid å lære det bedre. Og når det ble mulig, at man kunne undervise i finsk på gymnaset, da sa jeg straks at dette er flott! Jeg snakket med kollegene min. Den gangen jobbet jeg på universitetet. Og rektor på Csokonai-gymnaset ringte meg og spurte om dette,  om hvordan det kunne la seg gjøre. Jeg sa at det går bra. Lærebok og undervisningsmateriell finnes. Kanske sender jeg en ung kollega dit som lærer. Men rektor svarte: Hvis ikke du kommer, blir det ingen undervisning her! Det ble altså en slags tvangssituasjon. Nå vel, jeg dro dit, først som timelærer. På universitetet hadde jeg jo en god jobb ved Instituttet for språkvitenskap. Men etter to år gikk jeg over i full stilling på gymnaset. Nå det har jo lyktes bra. I begynnelsen trodde jeg ikke at det skulle komme entusiastiske elever. Jeg tenkte at det blir vel ei lite gruppe på kanskje åtte elever, men den førte gruppa hadde straks 21 elever. Og dette har fortsatt, akkurat nå er det minst 15 elever i hver gruppe. Her i Ungarn varer gymnaset i fire år, så vi har altså fire rolige år til å lære. Dessverre er timetallet lavt, bare tre timer i uka. Jeg tenkte, at hvis noen virkelig er interessert, kan de lese litt hjemme også. Hvis man har tre timer på skolen og så leser like mye hjemme, da blir det seks dager med finskstudier, og det burde være nok. I Budapest oppdaget jeg, at mange studenter på universitetet leser finsk fordi de har forelsket seg i finsk rock-musikk. Ei jente ville lære språket på grunn av Formel 1 -rallysport. Enn her, hvilke grunner har de unge?  Nå, det er mange slags grunner, altså motivasjonen kan være helt ubegripelig. Som lærer må man alltid tenke over hva man underviser i om landet. Altså en vanlig lærer, en voksen tenker at Finlands kultur er  Sibelius'  musikk, Alvar Aaltos arktitetur og  Kalevala selvfølgelig. Litteratur, kunst, såkalt finkultur. Men de unge spør alltid: Hva driver folk med der? Driver de med idrett og hva slags idrett. Hvorfor greier finnene seg så godt i Formel 1 -konkurransene og i rallykjøring? Og selvfølgelig driver de med musikk som føles nær for vår ungdom, dvs rock, altså populærkunst. Man må la dem drive med det de vil. Noen er  Kimi Räikkönen -fans, en gutt driver med innebändy – og ville derfor komme seg til Finland, så han kunne få trene. Og så er det fans av Nightwish-bandet -bandet og det er også andre grunner. Man trenger altså ikke å krangle med dem, men blir enige. Det spiller jo ingen rolle hva motivasjonen er, når de bare jobber hardt, med grammatikkøvelser oi med ordforrådet. Det ser ut til at du selv er godt oppdatert på finske forhold. hvordan greier du her fra Debrecen å følge med i alt som skjer i Finland?  Nå for tida via internett. Hver dag ser jeg på fjernsyn og hører på en finsk radiokanal, altså nesten fortløpende. Til skolen får vi også "Forenklede nyheter" og elevene får lese dem. Ja, på internett leser jeg også aviser. Det viktigste er at man må komme seg dit, og der oppleve hvordan finnene lever, man må gå på teater og kino, kjøpe nye bøker, ha brevkontakt. Heldigvis er det mange muligheter.   Agnes (til høyre, med pelshatt) i Helsingfors med elevene Altså, de fleste kommer seg til Finland? Ja, alle som vil. Når jeg spør: Vil du dra og elever svarer ja, da kommer eleven dit. Det finnes slike muligheter. I år har vi det andre Comeniusprosjektet. Gjennom det får vi 25 reiser til Finland og hit kommer det finske, det er alltid viktig. Vi har fire såkalte partnerskoler i Finland, og dit sender vi elever i en periode og derfra kommer det utvekslingselever hit. Vi har også dratt dit sammen med lærerne, for å bli kjent.   Å undervise i finsk er ditt levebrød, men det virker som om det også er din fritid. Ja, det slik sønnen min sa da han var liten, at finsk er ikke et språk, det er en måte å leve på. Og dette har slike bivirkninger som da jeg for ti år siden møtte en finsk mann og vi har levd godt sammen. Og hjemmespråket ble finsk.  Selv om du ble kjent med denne mannen mens du underviste i ungarsk for finner, ikke sant? Akkurat, jeg har altså undervist på sommruniversitetet i 15 år.              For sitt mangeårige kulturarbeid har Agnes fått utmerkelsen Den hvite roses ridder.    Forstkandidat Pályi Zoltán har forelsket seg i "Suomi-neito" - i den finske ungmøy    Bente Imerslund intervjuet ham i februar 2009  Del 1. Hvorfra kom interessen for Finland? Del 2. Kulturforskjeller mellom Ungarn og Finland. Forholdet til Finland. Litt om Norge.   Kvelden før Kalevala-dagen i 2009 var jeg på den finske ambassaden i Budapest. Det har vært et fint Kalevala-arrangement her. Mot meg kom det en forstkandidat, en ungarsk forstkandidat, som snakket flytende finsk. En liten forklaring? Jeg heter Pályi Zoltán, og jeg er forstkandidat. Jeg avla i sin tid, i 2004 forstkandidatseksamen ved Universitetet i Joensuu. For tiden arbeider jeg i et ungarsk firma, Nyirerdõ Zrt. (”aksjeselskapet bjørkeskog”).  Og jeg har altså arbeidet her i Ungarn i fire år allerede.  På Universitetet i Debrecen undervises det mye i finsk, det er mange finskstudenter og du gikk der. Hadde du finsk allerede på gymnaset? Man kan si at jeg studerte finsk som gymnasiast, men ikke egentlig på gymnaset. Det kommer av at jeg var elev på gymnaset i Tokaj. Tokaj er en berømt vindyrkingsby og hovedstad i vindyrkingsområdet, og der på stedet var det ikke finskundervisning, men samtidig gikk jeg noen dager i uka i privatundervisning. Révay Valéria var lærerene min, og siden studerte jeg finsk også på universitetet. Omtrent hvor mange år til sammen har du studert finsk? I fjor vår ble det akkurat 20 år. Når ble du født? Jeg ble født i 1976; jeg er altså 32 år gammel nå. Får du snakket mye finsk som forstkandidat der i det nordøstlige Ungarn? Nå – ikke akkurat som forstkandidat i skogene i det nordøstlige Ungarn, men det firmaet jeg jobber i har finske gjester iblant, nærmest jegere, og selvsagt er jeg da guide og tolk for dem. Og også ellers når det i fylket er besøk av finlendere, for eksempel fra Kajaani, altså i Szabolcs-Szatmár-Bereg fylke, der hovedstaden er byen  Nyíregyháza, da får jeg ganske ofte anledning til å bruke finsk. På arrangementet her da den finske professoren snakket om Kalevala, stilte du ham noen spørsmål. Har du satt deg godt inn i finsk kultur, litteratur? Nå, jeg kan ikke skryte av at jeg som forstkandidat har satt meg noe særlig inn i finsk litteratur, men likevel, da jeg var student ved Universitetet i Debrecen, så tok jeg blant annet også finsk språk- og litteraturlærereksamen der. Jeg konsentrerte meg i forhold til Finland mest om språket og generelt om kulturen, naturen. Selvsagt hører også litteraturen med, og Kalevala påvirket i stor grad hele den finske kulturen etter at Gamle Kalevala og så også den nye nåværende Kalevala ble satt sammen og utgitt. Du kan altså bruke finsk som forstkandidat. Enn ellers, er du med i noen forening – Kalevala-forening, Ungarn-Finland-forening? Hvordan bruker du finsk? Nå – jeg bruker finsk i privatlivet mitt, blant annet fordi jeg har flere venner og bekjente, fremfor alt i Kainuu-distriktet og i byen Kajaani. Og på den annen side når jeg for eksempel søker etter informasjon på Internett, også da bruker jeg finsk, da leser jeg det selvsagt. Og når jeg har å gjøre med en hvilken som helst finsk person, for eksempel her på ambassaden, med de ansatte på ambassaden. Jovisst kommer det slike muligheter i livet, særlig om man leter etter dem. Du begynte å stille meg vanskelige spørsmål om kvener og kainuulaiset. Hva vet du selv om dem? Nå – om Kainuu vil jeg hevde at slik jeg ser det, er det Finlands beste landsdel. Det er min personlige mening, selvsagt. Men dette – jeg møtte deg tidligere for mange år siden på Universitetet i Debrecen og hørte en presentasjon om samenes og Ruija-finnenes eller kvenenes liv og situasjon i Ruija, Nord-Norge fra deg, (og det) – vekket min interesse. Og det at kven, hvor det ordet, den betegnelsen kommer fra, det opptar meg, for den svenskspråklige betegnelsen for Kainuu er Kvänland. Jeg tenkte at kanskje kunne det finnes en felles rot der.  Del 2 Kilde: lukijat.iltasanomat.fi Kilde: naurunappula.com Kilde: joulupuu.shop.wosbee.com Suomi-neito er populær ... Rundt om i verden liker man de finske kvinnene. Var det en finsk kjæreste som var grunnen din til å lære finsk? Nå nei, slett ikke. Jeg var 12 år gammel da jeg begynte å studere finsk. Selvsagt var det ikke noen finsk jente som var min kjære, men det fantes en Suomi-neito - den finske ungmøy, la oss si det slik. Og man må kanskje tilføye at Suomi-neito kommer av formen på Finland. Dersom  man ser  på på formen Finland har på kartet, så ligner det på en dansende ungmøy eller jente. Den ene armen er løftet opp, det er Den finske ’armen’ som fins mellom Sverige og Norge, omegnen rundt fjellet Halti. Og så skjørtet, som omfatter Sør-Finland, Nyland, Birkaland, Tavastland, Savolax og så videre, og ved midjen ligger Kainuu og så er hele overkroppen Lappland og selvsagt Petsamo. Den andre armen ble dessverre skåret bort fra Finland på grunn av andre verdenskrig. Når du kjenner Finland så godt: Er det store kulturforskjeller mellom Ungarn og Finland? Det er både og. Nå – dette er ikke noe riktig ordentlig svar, men man kunne regne opp ting ganske lenge om dette. For eksempel er det ganske likt mellom finlendere og ungarer at tilbøyeligheten til å begå selvmord er større i disse folkene, sannsynligvis som en følge av den hedenske sjamankulturen. Det er for eksempel den aller mest negative likheten. Og tilbøyeligheten til tungsinn. Men på den annen side er både ungarer og finlendere ganske innovative og åpne overfor nye ting. Jeg beundrer for eksempel hos finlenderne det at til og med også et meget tilårskommet menneske er rede til å lære seg å bruke datamaskin, Internett og også bruke det i hverdagslivet som en hvilken som helst hverdagslig gjenstand. Og ungarerne er mer åpne enn finlenderne. Men også det er litt tilsynelatende hos finlenderne, slik at mange tenker at finlenderne er innadvendte, slik som også mange andre nordeuropeiske folk. Men det er på overflaten, for en finlender viser ikke følelsene sine til ukjente mennesker, men det betyr ikke at finlenderen ikke har følelser. De har følelser, men viser dem ikke så merkbart som ungarerne. For eksempel når en ungarer er glad, så viser man det merkbart, men når man er irritert eller sint/fiendtlig innstilt, så viser man det også. Slik sett er finlenderne mer beherskede, synes jeg. Det er en god side ved finlenderne. Nå – du har fått ganske god kunnskap om Finland – om finlenderne. Er det noe annet du gjerne vil fortelle om ditt forhold til Finland eller det finske miljøet her i Ungarn? 08.08. Som jeg allerede har fortalt, var jeg 12 år gammel da jeg begynte å studere finsk, og jeg synes jeg i barndommen alltid hadde en stor drøm om å komme til Finland og bli kjent med den finske naturen. Jeg er et naturmenneske. Svært lenge ønsket jeg å bli sjømann, men seinere endte jeg likevel opp med at jeg ønsket å bli forstkandidat. Da jeg kom meg til Finland i 1992 som 16-åring, da som en blåøyd, drømmende tenåringsgutt, ønsket jeg å eie store skoger i nord og likte veldig godt taigaen, og stillheten og ensomheten og roen på taigaen. Og det at der er alt svært naturnært, det er lite folk der, folketettheten er svært liten, det går ville dyr omkring i naturen, det fins rene vassdrag og innsjøer, tjern, bekker – nå, vanntemperaturen i dem greidde man likevel bare å nyte nærmest når man løper direkte fra badstua ut i vannet, men likevel, (det hele) generelt det nordlige miljøet og Fenno-Skandinavias og Fenno-Karelens omegn, det miljøet lokket meg sterkt og jeg elsker det fremdeles. Og i Kainuu kan man glede seg over det. Du har et svært romantisk bilde av Finland! Nå – det er ikke bare romantisk, for da jeg studerte ved Universitetet i Joensuu i årene 2000 – 2004, da hadde vi økonomiske vanskeligheter, så det var ikke alltid så lett, men jeg likte likevel undervisningen, for finsk skogkunnskap og skogvitenskap holder et meget høgt nivå, også på verdensomfattende nivå. Det lønner seg å studere det der. Du begynte å spørre meg om kvenene. Har du noen kontakt med Norge eller erfaringer/opplevelser fra Norge? Jeg har erfaringer fra Norge. Den første erfaringen om Norge var meget indirekte, for det var en familieserie som het Sealines, dvs. Merilinja på finsk, laget av engelskmenn, der det var en familie som het Oned. Og det var store seilskip der. Og av de seilskipene som ble brukt i filmen var det aller viktigste skipet det norske seilskipet Christian Radich. Og det var et fint seilskip, og via det forelsket jeg meg i sjølivet, og derfor hadde jeg påvirket av den filmen og på grunn av all musikken som var der et sterkt ønske om å bli sjømann. Og på den annen side – jovisst besøkte jeg Norge et par ganger, bare Ruija/Nord-Norge, og jeg ble betatt av omgivelsene ved Nordishavet, som man for eksempel finner ved bygda Bugøynes, og jeg skulle endatil ønske jeg en gang kunne eie en hytte der. Og jeg svømte/badet for første gang i mitt liv i et verdenshav, nemlig i Nordishavet, der i Nord-Norge. Meget interessant. Velkommen tilbake til Ruija/Nord-Norge! Mange takk. Mange takk! Oversatt til norsk av Hanne-Elin Utvik.
Til toppen