En kvensk luring - Øistein Hanssen fra Nordkjosbotn
Intervjuet av Bente Imerslund våren 2006 Indre del av Balsfjorden har kvensk/samisk befolkning, særlig området rundt Nordkjosbotn har vært kvensk­dominert. Det kvenske i Balsfjord har nok kommet i skyggen av bykulturen i Tromsø, dølakulturen og den sterke tre-stammers-møte-kulturen i Nord-Troms. Nå er vi på slutten av et kulturskifte, hvor de siste rester av språket blir borte. Foto: Bente Imerslund Spillemenn En gren av slekta mi kan føres tilbake til Bomstad-kvenen, Johannes Josefsen og videre til den kvenske bondeskalden Antti Keksi, som levde i Tornedalen på 1600-tallet. Her i området slo to dyktige spillemenn seg ned, det var Spillemanns-Antti (Abraham) og Spillemanns-Jussa eller Reinlender-Jussa (Johan), begge opprinnelig fra Tornedalen. Jussa var "lausvandrer" mellom Sverige og Norge, heter det, men ved giftermål kom han inn i den musikalske Kvitberg-familien. Anttis etterkommere har i flere ledd vært dyktige spillemenn. På Tromsø museum ligger noter med musikk etter både Spillemanns-Antti og Spillemanns-Jussa, og i Målselv finnes et gammelt lydbåndopptak hvor en 96-åring forteller at han selv hadde hørt Antti spille. Ragnvald Graff fra Tromsø intervjuet omkring 1950 Karl Kvitberg fra Nordkjosbotn. Kvitberg var en dyktig felespiller som kunne mye musikk og som husket hvor og av hvem han hadde lært melodiene. Graff fikk nedtegnet over 70 feleslåtter som Kvitberg hadde lært av andre omkring år 1900, og mange av dem var etter spillemennene Antti og Jussa. Visstnok kom de siste ned på papiret mens Graff ventet på bussen på veikanten ved Kvitberg. Revitalisering - Om jeg revitaliserer kvenske musikktradisjoner? Tja, jeg forsøker blant annet å bruke de musikk- dialektene som jeg tror er riktige for kvenkulturen i Balsfjord. Jeg har sett Graffs og Ahos/Seppolas nedtegnelser herfra og lyttet til opptak og andres tolkninger og har forsøkt å ta opp igjen noe av den rike kvenske musikk­tradisjonen som har levd her. Jeg lager også litt musikk basert på kvenske tolkninger. Foto: Tore Figenschau Instrumenter - Hvordan finner du de instrumentene som passer best til denne musikken? - De gamle spillemennene trakterte som nevnt fele. I tillegg har nok trekkspill og gitar vært viktig. Personlig har jeg mest brukt forskjellige fløyter, bukkehorn og lurer. For å skape en klang som passer våre gamle kulturer har jeg utviklet en egen fløytemodell som blant annet passer til å formidle det litt melankolske uttrykket fra mine forfedre og -mødre fra myrlandet i øst. Bukkehornet finnes på flere finske kommunevåpen og den svenske historikeren Olaus Magnus har tegnet hornet som signalinstrument i krig som Qvennir og Skidsfinnar førte mot Bjarmerne. Man kjenner også til at tradisjonen med bruk av lurer følger en slags hesteskofasong gjennom Norden og Russland til Alpene hvor vi finner dem som alpehorn.
Til toppen