Om finskbeslektede folk, språk og kulturer i Norge,Sverige og Russland.
Se hvor språkene snakkes!
Finsk i Norge, Sverige og Russland • Kvensk i Norge
Meänkieli ~ tornedalsfinsk i Sverige
Karelsk og vepsisk i Russland
Les hvor språkene snakkes.
 
 
 Lytt til innledningen suomeksi norsk
STARTSIDEN
NORGE:
Finnmark
Sør-Varanger
Vestre Jakobselv
Kvenbyen Vadsø
Båtsfjord
Tana
Porsanger
Alta
Nord-Troms
Nordreisa
Kvænangen
Kåfjord
Storfjord
Sør-Norge
Finnskogen I
Finnskogen II
Bergen
Oslo
Kvensk språk
Alf Børsskog - kvensk dikter
Kvensk språkråd
Europarådet
Musikk
Kvensk luring
Dikt
Fornorsking
Den finske fare
Finskelever
Vadsø
Alta
Nordreisa
Tromsø
Kunstnere
Tekstilkunstner Eevahenna Aalto
Kunstneren Päivi Laakso
Filmkunstneren Anstein Mikkelsen
Kontakt Nord-Norge - Nordvest-Russland
Debatt
SVERIGE
Meänkieli
Pajalaelever
Skimesteren
Ung politiker
En sanger
En språkpedagog
En skuespiller
Finsk i Umeå
Finsk i Stockholm
RUSSLAND:
Karelen
Karelens historie
Språk og kulturer
Østersjøfinnene
Kalevala i never
Vepserne
Kulturformidler
Stedsnavn og skilt
Den finsk-ugriske skolen
Forfatteren Armas Mišin
Skole nr. 17
Kart
Media
Santtu Karhu & Talvisovat
Ingermanland
Ingermanlendingene
Hatsina
Inkerikko-folket
Sampo-senteret
Ingermanland-forbundet
Skole nr. 204
Skole nr. 23
Det tekniske universitet
Kristelig Akademi
Kart
Tvangsevakuering
Ordliste
ANDRE LAND
Estland
Ungarn
Romania
SKOLEBESØK
LENKER
MEDIEOMTALE
Altaposten
NFF-nytt
Framtid i Nord
Finnmark Dagblad
Finnmarken
Glåmdalen
Utdanning
 
 

Elevenes historierOversetter og tolk
suomeksi
Kvenbyen Vadsø

Les om finskelever i Vadsø, klikk her
Les om tolk og oversetter Tellervo Laine
Kvenenes hemmelige brorskap. Bjørnar Basso, Gunnar Dolonen, Randulf Sukuvara og Oskar Bietile stortrives i Dolonen Sauna.
0
Det finske språket synes ....
De små bildene er tatt av Reinert Grammeltvedt
Tuomainengården  

Elevenes historier
Nina Niskanen Hansen: Språk og identitet, se under Vestre Jakobselv

Helga Pedersen:

Kveeni

”Vi er ikke kvener, kven er ikke engang et ord. Vi er finner! Kvensk er ikke et språk og ikke en kultursak!” sa Bjørnar Hilkonen. ”Nå tar du feil, naturligvis er kvensk et språk! Og her er det mye kultur som må bevares. Vi kan ikke si hvem som kom hit først, kvenene, samene, finlenderne eller nordmennene. Men nå tar du jammen feil!” sa Einar Nieminen.

Det har vært mye snakk om hva kvensk er. Er det et språk, en kultur eller for eksempel historie?

Mange gamle mennesker vil ikke ta kvensk identitet. For dem er det et skjellsord. Og vi bør ta hensyn til det. Det kan hende at da de var barn, plaget folk dem fordi de var kvener. Og deres foreldre ville ikke at barna skulle lære kvensk, fordi det var et ”feil” språk. Og derfor likte ikke barna kvensk.

Men for oss unge kvener er det noe positivt. Det er vår kultur og vårt språk. Vi vil ta kvensk identitet. Hvis vi ikke gjør det, kan den kvenske kulturen bli borte ganske fort. For oss er det kanskje det samme, hvorfor vi innbys, men kvensk er viktig for oss. Og vi kan ikke skifte ord bare fordi de gamle ikke likte det. Dessuten vil noen av dem ikke være kvensk. Men vi vil! Jeg tror at det ikke er så viktig hva som handler om og blir brukt av vår kultur og vårt språk, men at det blir bevart. Og jeg tror at alle vil det.

Oversatt til norsk av Håkon Mikalsen, finskelev ved Nordreisa vgs 2007.

 


Oversetter og tolk

Intervjuet er bare på finsk.

Gå til finsk web. Klikk på det finske flagget! Oversetter og tolk Tellervo Laine forteller om sitt arbeid.

Bente Imerslund intervjuet henne i oktober 2005

Tellervo Laine, du jobber på Norsk-Finsk info- og språksenters. Når ble dette senteret grunnlagt?

Det ble grunnlagt i august i 1989.

Hvem grunnla det?

Finnmarks distriktsbibliotek, som da het Øst-Finnmark distriktsbibliotek.

Hva gjør du på dette kontoret? Så vidt jeg forstår har du nokså lange arbeidsdager.

Jeg oversetter sakspapirer og så tolker jeg.

Fra hvem – fra hvilken kant kommer det oppdrag?

Jeg får veldig mange oppdrag fra forskjellige myndigheter, fra justismyndighetene, fra miljøvernmyndighetene og så videre. Og så fra privatpersoner, som får skal ha oversatt for eksempel vitnemål og til en viss grad også kommersielle oversettelser.

Når det er så variert, så hva synes du er aller mest interessant?

Nå, miljøsakene ligger mitt hjerte nærmest. Slike saker må jeg tolke og oversette veldig mye.

I årsrapporten står det om ”terminologiarbeid”. For eksempel hva? Hvem ber om slik hjelp?

Egentlig er det ingen som ber om hjelp, men jeg har vært med på forskjellige terminologiprosjekt, jeg har blant annet vært med å lage ei ordbok for tolker, ei norsk-finsk tolkeordbok.

Kan du si noen eksempler på ord som du har funnet opp, eller fortalt, nevn et slikt et ord?

Man må jo finne på ord når disse systemene er så helt ulike i Norge og Finland, mange ganger, når altså et egentlig tilsvarende uttrykk ikke finnes. Men ikke akkurat nå ...

* * * * *

Er du Norges eneste translatør (offentlige tolk) i finsk-norsk, norsk-finsk?

Jeg er ikke den eneste, men vi er bare to og den andre begynner å komme i pensjonsalder, hun er allerede over 70 år.

Er det noe ettervekst?

Nei, dessverre, ingen har fullført en slik translatør-eksamen.

Hvis en elev i videregående som leser disse tekstene, hører dette intervju, hvis hun vil bli translatør, hva bør hun gjøre?

Hun bør først hvis hun er norsk, bo en god stund i Finland og sette seg grundig inn i alle finske forhold og system og på samme måte også tilsvarende norske system, og selvfølgelig beherske begge språk.

Helt perfekt?

Hvis man kan beherske et språk perfekt.

Er det noen områder, som du helst ikke vil oversette fra? Finnes det, eller behersker du alt?

Noen slike veldig tekniske områder, som jeg ikke har noen peiling på, de kan være så vriene at jeg ikke gjerne tar slike oppgaver, men av og til må man gjøre det også.

Kan du si til den som spør at det ikke går, eller føles det slik at du er nødt til å ta alt?

Jeg er ikke nødt til det, og det er jo oversetterens plikt å si ifra hvis en oppgave er slik at man ikke greier den. Man er nemlig selv ansvarlig for at oversettelsen blir god.

Er du ofte i rettssaker?

Ja, ganske ofte.

Får man god lønn for dette arbeidet?

Lønna er ikke så fyrstelig, men jeg har jo den fordelen, at jeg er lønnstaker. Mange gjør tilsvarende arbeid som frilansere og de kan ha veldig ujevne inntekter. Jeg vet hva som kommer på kontoen min hver måned, selv om det ikke kommer så mye.

Takk til deg, Tellervo Laine!

Skrevet ut av Kalevi ~ Karl Øyvind Mikalsen, finskelev ved Nordreisa vgs 2006-07

Sist oppdatert: Onsdag 22. oktober 2008 Utskriftsvennlig

SØK I FINSK.NO
Nettredaktor og vevskredder: Bente Imerslund, web@finsk.no eller benteime@online.no