Ivar Pedersen • Jakobselvkalenderen • Språk og identitet
Vestre Jakobselv
I Vestre Jakobselv er det mange finske etternavn. Her ett eksempel. Foto: Reinert Grammeltvedt Fraflyttet kvengård i Vestre Jakobselv. Foto: Reinert Grammeltvedt
Ivar Pedersen   Hør hva Ivar Pedersen eller Petterin Jussin Magnuksen Iivari forteller fra Vestre Jakobselv. Bente Imerslund intervjuet ham i juli 2006. Del 1 Del 2 Intervjuene er bare på finsk. Gå til finsk web Høyonn i Vestre Jakobselv ca. 1954. Petterin Jussin Magnus med sønnene Petterin Jussin Magnuksen Iivari og lille Jens Øyvind. Hesten Peli var utlånt fra Nuorgam i Finland, ca 80 kilometer unna, fra Magnus sin svigerfar. Bildet er utlånt fra Ivar Pedersen. Del 1 I Vestre Jakobselv er det ikke vanskelig å finne finskspråklige, og jeg fant Ivar Pedersen. Men navnet Pedersen lyder ikke særlig finsk. Er det noen finske navn i din slekt? Törmänen, Jaakola, og Melsti eller Tervaniemi, de flyttet fra Pasvik de Tervaniemi. Men Pedersen er no, slik som jeg tror, tatt etter deres far. Dere er ”Sju brødre”. Kan du fortelle litt om det? Nå, vi er sju brødre og vi har ei søster. Og jeg er altså eldst. Hva er morsmålet ditt? Morsmålet er – vi snakket norsk hjemme – men bestefedrene og bestemødrene, de snakket finsk. Jeg var mye her hos min oldefar, og de snakket finsk og jeg snakket norsk og vi forstod alt. Når begynte du selv å snakke finsk? Jeg forstod finsk og jeg kunne si noen ord også. Men da jeg begynte å jobbe her på kaia, var arbeidsspråket finsk. Alle snakket finsk. Men så har jeg lest senere, etter at jeg ble voksen. Jeg var nødt til å lese litt finsk da jeg var her i kraftlaget. Jeg jobbe i Varanger Kraft og der tolket jeg for dem. Hadde dere mye kontakt med Finland? Vi solgte strøm til den finske sida av Tanaelva, til Näätämö og til Grensevakten og så videre. Vi hadde mye samarbeid med finnene. Da du gikk på skole her i Vestre Jakobselv, kunne de fleste barna for 60 år siden finsk? Ja, alle forstod finsk, men språket var nå hjemmesnekret, min aldersgruppe – jeg er født litt før krigen – så endret språket seg. Folk fra Vardø ble evakuerte hit, og de snakket norsk, slik endret språket på skolen seg, vi snakket norsk ute. Da de vardøværingene kom? Ja, det var tre-fire jenter og to gutter, halvparten var vardøværinger. Så vidt jeg har forstått er Vestre Jakobselv ei nokså finsk bygd. Stemmer det? Det var ei finsk bygd. Vi har enda finske navn. Her var – er enda også Räisänen, Ittelini, Hänninen, Palo, Jaakola, Törmänen, som bodde her, de snakker finsk og er finske slekter. Men med Finland var det ikke noen slags kontakt, etter som jeg husker. Det kunne være en og annen som kom innom. Men nå når folk har biler og ferier, nå er det annerledes. Og til fiskeindustrien, slik som i Vardø og Hammerfest, dit kom det finske jenter på jobb og så begynte det å bli nykvener, som noen sier. Hvor traff du din egen kone? Her i Karelina, i nabolaget. Hva var hennes pikenavn? Hennes mor er Ingilä er fra Bugøynes og faren er Patipystö-Severi. Severi – hvor er det navnet fra? Det er et finsk navn. Men kona er altså fra Vestre Jakobselv? Ja, ja, hun er født her og hennes far er født her. Det var bestefaren kom fra Finland og hit. Og han er av de Ingilä er fra Bugøynes. Oversatt av Hokkuni ~ Håkon Mikalsen, finskelev ved Nordreisa vgs 2006 og av Bente Imerslund Til toppen Jakobselvkalenderen Kalenderprosjektet startet for fem år siden. Det er finskelevene i 9. klasse som utgir kalenderen. Den første kom ut i skoleåret 2001/ 2002. For å gi litt mer utfordrende arbeid til to morsmålelever på ungdomstrinnet, kom dette prosjektet i gang. Dette var så vellykket at vi bestemte oss for å fortsette. Den første kalenderen kalte vi bare Kalender 2002/Kalenteri 2002. Opplaget var 10 stk. Nå har vi den sjette under arbeid. Kalenderen heter Vestre Jakobselv Kalender .. eller Jakobselvkalenderen .. / Annijoen kalenteri .. Om ordet Paaski, les om Baaskifestivalen i Nordreisa. Utgiver: Vestre Jakobselv skole 9. klasse - finskgruppa Kalenderen har et bestemt tema hvert år. Temaet får elevene velge selv, men det må være noe med lokalhistorie. De må også tenke på at kalenderen skal være ’salgbar’. Teksten er på både norsk og på finsk. Lokale firmaer i Jakobselv og Vadsø sponser oss ved å annonsere i kalenderen. En annonse med firmalogo koster 250 kr. Vi har ca. 20 sponsorer. Opplaget er i dag 250 stk. Følgende temaer har vi hatt: 2003 - Finske stedsnavn i Jakobselv. 2004 - Jakobselvværingenes finske røtter. Svar på spørsmålene: Hva heter familien? Når er bildet tatt? På hvilken ukedag er det tatt? Hvilket år er Karl født? Hvem var Karls far? Hvor var Karls far født? Hvem var Karls mor? Hva heter Karls kone? Hva er hennes pikenavn? I familien er det tre sønner. Hvem er eldst? Hvem giftet denne sønnen seg med? Hva heter den yngste sønnens kone? 2005: Klassebilder – gamle og nyere. 2006: Sommer- og vinteridrett i Jakobselv. Neste års kalender får temanavnet Fiskebåter – gamle og nyere. Elevene blir engasjert på mange områder. De må skaffe sponsorer, bilder, bakgrunnsinformasjon til bildene, sørge for markedsføring og salget osv. Arbeidet starter allerede om våren mens elevene går i 8. klasse. Da prøver vi å komme så langt at vi har bildene vi har tenkt å bruke. Selve arbeidet starter om høsten når elevene begynner i 9. klasse. Mye av finsktimene går til dette arbeid. Når all informasjon på billeddelen og kalenderdelen er på plass, starter dataarbeidet. Når alt er redigert, korrekturlest og ellers i orden, overføres det på CD. Dette arbeid må være ferdig medio november. Vi har brukt et lokalt firma som tar seg av trykkingen. Så starter markedsføringen og annonseringen skjer i lokalavisa, på lokalbutikken og på diverse oppslagstavler. Når kalenderen kommer fra trykkeriet, begynner salget. Både elevene, skolen og lokalbutikken trår til. Til slutt sendes sponsorregningen (elevene skriver giroen) til annonsørene. Den første kalenderen vi hadde til salgs, var i farger. Fargeutgaven er veldig dyr, nesten dobbelt så mye som svart/hvitt- utgaven. Siden den gang har vi utgitt kalenderen i svart/hvitt. Dette prosjektet egner seg også som elevbedrift. Overskuddet fra kalendersalget går til skoletur til Finland. Hvert år om våren reiser kalendergruppa til Oulu og besøker vår vennskapsskole, Oulun normaalikoulu. Den er universitetets øvingsskole for lærerstudenter. En ekstra ”gulerot” i kalenderarbeidet er skoleturen til Finland. Besøket varer en skoleuke. Elevene bor hos vertsfamilier og deltar i undervisningen sammen med vertselevene. Vår skole har hatt samarbeid med skolen i Oulu også i matematikk. Matematikklærere fra vår skole har vært på studietur i Oulu og kollegaer fra Oulu har vært i Jakobselv og snakket om matematikkundervisning i Finland. Ritva Krogh, finsklærer ved Vestre Jakobselv skole Til toppen
Språk og identitet Nina Niskanen Hansen (Finskelev ved Vadsø videregående skole) (Alf Jerijärvi - fri fantasi. Han lever bare i Ninas tanker, men han kunne godt vært en typisk mann fra Vestre Jakobselv.) Alf Jerijärvi bor ved Paskajoki i Vestre Jakobselv, et lite sted ved Varangerfjorden. Vadsø og Vestre Jakobselv var populære boplasser for kvenene. Alf er nå 68 år gammel. Hans foreldre var begge kvener, fordi deres foreldre og besteforeldre kom fra Tornedalen den tida mange utvandret til Nord-Norge. Jeg spurte Alf Jerijärvi om hva slags forhold han har til kvensk språk og hvilke tanker han har gjort seg om språket. Jeg ville også vite hva det kvenske språket har betydd for han og hvor ofte han bruker det selv. Så jeg fikk mye informasjon om identitet og språk til folk på 60-70 år. En 60-70 åring som kan kvensk har sannsynligvis lært språket hjemme hos mor og far. På skolen fikk man ikke lære kvensk språk og historie. Der måtte man snakke norsk. Allikevel var det mange folk som snakket kvensk hjemme, språket var nesten som en hemmelig historie. De som er gamle i dag, er egentlig ganske hemmelighetsfulle omkring det kvenske språket. De skryter ikke av at de kan kvensk for da de var barn, var det slett ikke bra å kunne kvensk. Da drev Norge denne fornorskningspolitikken. Allikevel er det ganske hyggelig for dem å vite at i dag får mange barn undervisning i kvensk, og at kvensk er et eget språk og kvenene en såkalt minoritet i Norge. Det er en gledelig å tenke på at nordmenn har oppdaget at her i Finnmark er det fremdeles kvener. Alf fortalte at han snakker kvensk når han er sammen med venner på fiske eller i butikken. For han er det helt normalt å snakke kvensk når han snakker med folk han kjenner. Kvinnene snakker også kvensk når de har syforening. For meg ser det ut som om de eneste som snakker språket hver dag er de gamle. De unge bruker bare språket når de er på skolen eller i Finland på ferie eller klassetur. Kvensk er ikke deres talespråk. Hvis vi tenker på identitet, er det vanskelig å si hva som har formet din identitet. Språk og bakgrunn alene bestemmer ikke identiteten din. Så mange forskjellige faktorer påvirker den, at man kan bare prøve å ane hva som har gjort deg slik du er. Mange gamle mennesker i Vestre Jakobselv er allikevel kvener, selv om de ikke sier det. De er nordmenn, og kan litt finsk. Det er alt. Altså hører språk sammen med identitet, fordi språket forteller noe om din identitet, men ikke alt. Oversatt til norsk av Karl Øyvind Mikalsen, finskelev ved Nordreisa vgs 2007.   Sanoja: suosittu populær kehua å skryte siirtolainen utvandrer ei yhtään ikke noe, ingenting suhde forhold ompelu sy-, søm merkitä å bety muokata å forme todennäköisesti sannsynligvis kuulua yhteen å høre sammen salattu hemmelig       Til toppen